Falstadsenteret - Falstad fangeleir, Levanger ( 2020)

Jeg har sagt det før, og sier det igjen (og kommer helt sikkert til å si det flere ganger): Det er så mye historie, inkludert andre-verdenskrighistorie å få med seg her i Norge. Mye vondt, og noe godt innimellom. Det er ingenting i veien med, og sikkert veldig nyttig også, å dra nedover i Europa for å lære om grusomhetene som skjedde under krigen. Men det kan være nyttig å få med seg at det faktisk skjedde mye vondt og vanskelig her i Norge også. Det er viktig å lære om skjønne at det handler ikke bare om "dem" - dem som bor i andre land, men om "oss" også. Det skjedde forresten ikke bare vondt - det er også en historie om modige "vanlige" nordmenn som både gjorde motstand og rakte ut en hånd for å hjelpe både folk de kjente og ikke kjente. Og nordmenn som sviktet og som viste fram sine onde sider. De fantes de også. 

Jeg har lest om senteret tidligere og satt det på planen flere ganger, men det har aldri blitt sånn at vi har vært innom, vi har hastet nordover. Men det er virkelig verdt et besøk, og vi er kjempeglade for at vi brukte litt tid her denne gangen. Så glade at vi kommer til å stikke innom neste gang også. 

Falstadsenteret ligger i Ekne i Levanger kommune, en liten kjøretur fra E6 i Skogn. Og kan man snakke om at ondskapen sitter igjen i veggene, så er Falstadsenteret en av de plassene. Jeg kjente den spesielle stemningen og følelsen allerede da jeg gikk ut av bilen på parkeringsplassen. Dette kom til å gjøre inntrykk - og det gjorde det. Det var spesielt å være her - og lærerikt - og interessant.

Opprinnelig var Falstad et skolehjem. Det ble okkupert av tyskerne og gjort om til fangeleir i 1941. Den eneste bygningen som står igjen i dag, er nettopp bygningen som huset elevene. Brakker, vakttårn og andre bygninger som ble bygget under krigen ble revet på 50-tallet. Det er denne bygningen som i dag er Falstadsenteret og som det går an å besøke. Ikke bare går an,  vi anbefaler det virkelig. 

Her er det utstillinger og informasjon både om Falstad og Falstadskogen, prestentert på en lettfattelig måte, selv om man leser selv. Det var generell historie fra krigen og småhistorier fra livet til forskjellige personer og familier og vitnemål fra tidsvitner. I tillegg ligger det veldig fint til, og det var deilig å bare kunne sette seg på en benk utenfor (eller inne om været hadde vært dårlig) og fordøye inntrykkene.

Det var over 6500 fanger på Falstad, minst 900 av dem ble sendt hit fra utlandet. Antageligvis var de mange flere. Dette er kun dem man har funnet dokumentasjon på. Det var klare forbindelser mellom Faldstad og Østfronten, Balkan og Auschwitz og andre konsentrasjonsleirene Europa. Fanger kom hit fra utlandet, og det ble deportert fanger herfra både til Grini og til konsentrasjonsleirene. Mange av de utenlandske fangene ble svært dårlig behandlet. De gjerne kalt forbrytere, ikke krigsfanger. Selv i denne ondskapens verden, finnes det internasjonale regler for behandling av krigsfanger...  "Forbrytere" kom ikke inn under den loven og kunne dermed behandles mye mindre humant. De utenlandske fangene på Falstad ble behandlet mye dårligere enn de norske. 

Det var 215 kvinner i leiren. De fleste av dem var norske motstandsfolk og de ble satt i arbeid i vaskekjelleren, på kjøkkenet og på skredderverkstedet. Ingen av kvinnene ble henrettet på Falstad.

Som ved flere av fangeleirene i Norge, var lokalbefolkningen også her til støtte for fangene. De stakk til dem mat og gaver. Vi skal ikke se bort i fra at en del av de tyske vaktene passet på å se en annen vei når lokalbefolkningen og fangene hadde kontakt med hverandre. 

Senteret består av flere deler / temaer.  Ikke hopp over noen av dem!  I et av rommene fikk vi se og høre intervjuer med tidsvitner - både fra Falstad og konsentrasjonsleirene. Det gjorde stort inntrykk og anbefales virkelig. 

Vi tilbrakte et par timer på senteret før vi dro videre til Falstadskogen, retterstedet og gravplassen hvor mellom 220 og 300 nordmenn og utenlendinger, 

Frank Storm Johannesen (1000 dager på Falstad, Sachsenhausen og andre konsentrasjonsleire):
"For vår mentale helse kunne vi ikke la alt gå innpå oss - vi kunne rett og slett ikke. Ondskapen og grusomhetene var grenseløse" 

Et par andre utsagn som kan være verdt å tenke over i disse dager: (Noterte dessverre ikke ned hvem som sa det.)

"Ikke ta demokratiet som en selvfølge sånn at vi glemmer hvor bra det er"

"Mange tiltrekkes av totalitære bevegelser. Demokratier faller og erstattes av diktatorer."

Falstadskogen - gravplass og rettersted ( 2020)

 

En kilometer videre sørover på Fv61 fra Falstadsenteret ligger Falstadskogen. Her ble mellom 220 og 300 norske, jugoslaviske og sovjetiske fanger fra Falstad fangeleir henrettet og begravet. Noen kom også hit fra leire andre steder i Europa, kun for å bli henrettet, Ingen vet nøyaktig hvor mange som ble skutt her og hvor de kom fra. 

Om stemningen på Falstadsenteret spesiell, var det enda mer spesielt å komme opp hit. Det var så vakkert og grønt her den dagen vi var her. Det var sol, blå himmel og varmt og magisk stille. Det luktet godt av skog.  Og her, i denne vakre skogen hadde så mange menn blitt henrettet. 

En serbisk fange, Ljuban Vukovic, og 3 russiske fanger ble valgt ut til å være "gravere" i Falstadskogen.  Ljuban gravde flest. Ingen visste på forhånd når de skulle henrettes, men fangene lærte seg etter hvert at når fangevokterne kom om kvelden og hentet Ljuban, var det for at han skulle opp til Falstadskogen for å grave. Noen skulle henrettes den natta. Men hvem, visste ingen før bilen kom og hentet dem. På tross av den forferdelige situasjonen han var i, var Ljuban var svært oppmerksom. Ved hjelp av notater han gjorde og veldig god hukommelse, var han til god hjelp når man skulle prøve å identifisere gravene etter krigen. Tyskerne ville ta livet av Ljuban før frigjøringen, men det klarte de heldigvis ikke, Minst 43 norske, 74 jugoslaviske og over 100 sovjetiske ble henrettet i Falstadskogen, antageligvis enda flere. Tyskerne gjorde alt de kunne for å skjule sporene etter seg når krigen nærmet seg slutten. Rett før frigjøringen åpnet de en del av gravene, gravde opp 20-25 av likene og senket dem i en båt i Trondheimsfjorden. Lenger kom de ikke, heldigvis.

Rett etter frigjøringen ble 50 graver, både enkeltgraver og massegraver markert med trekors. Etter hvert ble nesten alle de norske gravene gravet opp og ofrene ble gravlagt på hjemmestedene sine eller i Trondheim. På 1950-tallet ble de østeuropeiske ofrene også flyttet til krigskirkegården i Trondheim. Men antageligvis finnes det fremdeles uåpnede graver i området. Hele området ble derfor fredet i 1989.

I 1963 trekorsene erstattet av pyramider av stein. De var enkle, vakre og verdige og passet veldig godt inni skogen. Billedhoggeren Gunnar Jansson stod for utformingen av pyramidene. Det er fint tilrettelagt med stier hvor man trygt kan gå uten å tråkke på uoppdagede graver.

I 1947 ble minnesmerket "Arkebusering" laget av Odd Hilt som selv hadde vært fange på Falstad avduket og HKH Kronprins Olav. Det er et utrolig sterkt og talende monument.

I 2006 ble det satt opp en minnestein med navnet til de Jugoslaviske fangene som ble skutt. Denne ble finansiert av Veteranforeningen i Beograd. Den ligger fint til like ved en benk det går an å sette seg ned på. Enten for å hvile, eller for å tenke. Eller begge deler. Det kommer en del tanker når man rusler rundt her. 

På den andre siden av veien ble det i  1998 ble det reist en bauta laget av Nils Aass. Teksten der forteller om hva som skjedde her. 

Området er fint tilrettelagt til å rusle rundt i. Det er stier og piler som viser veien og det er benker å hvile seg på. Til tross for den triste historien, er det godt å være her. 

Vi hadde ganske tidlig ferie, og sommeren 2020 - koronasommeren med "alle-mann-på-ferie-i-Norge, hadde nok ikke kommet i gang for fullt. Denne dagen var lite folk her, så vi fikk rusle rundt i fred og ro. Menneskene vi møtte, så også ut til å være preget av området og historien og tanken på det som hadde skjedd her. Man nikket forsiktig til hverandre og nesten hvisket "hei".  Det var fint og spesielt. 

Det er så mange "perler" og interessante (og viktige) steder å besøk i Norge. Landet består av så mye mer enn Lofoten, Nordkapp og Holmenkollen. Falstadsenteret og Falstadskogen er virkelig verdt et besøk. Både for voksne, ungdommer og barn. Neste år skal vi ta med oss 20-åringen hit!

Kilder: Informasjon på stedet, nettstedene til Falstadsenteret og Falstadskogen. Egne opplevelser.