tirsdag 17. november 2020

Den Gyldne Omvei, Inderøy (2020)

Utsikt mot "omveien".

Den Gyldne Omvei, ja. Vi har sett skiltet før når vi har rast forbi på E6 mellom Verdal og Steinkjer, men har aldri stoppet opp og sjekket hva slags omvei man snakker om. Ikke før i år - dette annerledes-året hvor vi har gjort så mye på måter vi aldri har gjort det før. I år skulle på en måte omveiene bli hovedveiene våre. Vi skulle ta oss tid til å stoppe der vi ikke pleide å stoppe, og bruke tid der vi ikke pleide å bruke tid. Det var litt tilfeldig at vi havnet på Koa camping, men ikke mer tilfeldig enn at vi visste at det var et område som vi hadde lyst til å se nærmere på. Men vi visste ikke at vi havnet rett i ytterkant av denne omveien, og vi visste heller ikke at omveien godt kan ende opp med å bli hovedveien heretter. 

Som en omvei til E6 tar den 8 minutter mer, eller 2 timer - alt etter hvor mye man stopper...  Vi stoppet mye, og kjørte hele veien rundt, men så skulle vi jo ikke videre heller, vi skulle tilbake til campingplassen. Anbefales uansett om du bruker den som en liten og hyggelig omvei, eller som en dagstur. 

På vei fra Koa camping måtte vi bare stoppe litt og beundre utsikten mot området vi skulle ut å kjøre. Det er noe eget med dette ganske åpne gårdslandskapet med gårdsbruk som vitner om storhetstiden og det viktige området dette en gang var. Her er det grønne jorder, litt skog og store gårdsbruk.
 

Straumen





Straumen, med sine 1670 innbyggere, er det største tettstedet i Inderøy kommune, og det første stedet vi kom til da vi startet på omveien. Her gikk vi en tur langs fjorden og kikket på en av Nordens sterkeste tidevannsstrømmer. Det ble sagt at det er Nordens nest kraftigste tidevannsstrøm, men akkurat det kan man ta med en klype salt. Det er opptil flere steder som påstår at de har den nest sterkeste.  I sentrum er det flere koselige hus og fine omgivelser. Vi kjøpte noen fine lys og servietter i en av de små kjekke butikkene og bare ruslet litt rundt mens vi ladet opp til kjøreturen.  

På vei tilbake, da vi hadde kjørt hele runden,  spiste vi middag på Rødbrygga. God mat i hyggelige omgivelser.


Gulburet
Gårdsbutikk og bakeri





Dette er en herlig oase! Vi storkoste oss der vi satt ute i hagen og nøt kaffen og den gode baksten. Ekstra kjekt er det når det automatisk serveres en mugge med godt, kaldt vann. Her kunne vi ha sittet lenge, og neste gang tror jeg det må bli litt mer en litt bakst på oss. I "Buret" selger de også forskjellige varer fra diverse småskalaprodusenter: flatbrød, spekemat, geleer mm. Stikk innom og se selv!


Gangstad Gård
Nydelig iskrem og oster laget på gårdens eget ysteri'

Nam! Deilig is laget av melk fra gården!


Gangstad Gård er enda en perle på den Gyldne Omvei. Og akkurat som Gulburet, ligger den på "riktig" side av øya, så man kjører forbi den selv om man ikke tar hele runden. Her har de et godt utvalg i gode oster som er laget på gården samt andre produkter fra utvalgte småprodusenter. Vi er glade i rødkitt-ost, så vi falt for "Astrid". Og så må vi ikke glemme ISEN - med virkelig store bokstaver!  Den isen var så god at vi bare måtte kjøre denne veien sørover igjen også, på vei hjem fra ferie. I tillegg til is, var det kaffe og andre drikkevarer og oste-tallerken som kunne nytes i hagen. Noen av husene var åpne sånn at det gikk an å se seg litt om og få med seg litt historie fra området. Vi har allerede bestemt at det blir is på Gangstad neste år også, heretter er det slutt på å kjøre E6...


Hustad kirke
Langkirke i stein fra 1150







Vi må ha med oss litt historie og kultur på veien, ikke bare mat...  Hustad kirke ligger nesten gjemt bak trærne og er omgitt at et ganske spesielt tre-gjerde. Den eies av fortidsminneforeningen og er ikke menighetskirke. Dessverre var ikke kirken åpen da vi var der, for jeg tror at det hadde vært interessant å vært inne der. Men det var fint å rusle rundt der. Det er noe eget og stemningsfylt med disse gamle kirkene. Det er så bra at noen vil ta vare på dem. De er en del av kulturarven vår. 


After the battle
Til minne om og takk til engelske soldater som kjempet for oss 



Denne statuen står rett utenfor kirken, og min første reaksjon var at den var temmelig malplassert.  Det kom kanskje av at den var tydelig ny og "moderne" og ikke passet inn.  Og hva i alle dager var dette? En runde med Google, fortalte at den faktisk var litt omstridt, og det er flere som mener at den ikke passer inn akkurat her.  Noen mener at den ikke er fin heller, og at de engelske soldatene hadde fortjent en finere statue. Jeg skal ikke ta noe stilling til det. Den står nå her, og kanskje blir den finere når den får stått litt lenger der i vær og vind. Den er til minne om engelske soldater som kjempet, noen med livet som innsats, for å hjelpe oss da krigen brøt ut i 1940. Den symboliserer soldaten(e) som overlever slaget og står der og lar tankene synke inn.


Berg Gård - Inderøy Gårdsbrenneri





Det nærmer seg slutten av dagsturen vår. Det betyr også at det begynner å nærme seg stengetid rundt omkring, så nå måtte ting gå litt fortere for å rekke over det vi ville. Inderøy gårdsbrenneri er mer enn navnet sier. Her er det gårdsbrenneri, slakteri, restaurant, butikk og sikkert noe mer også. De produserer Inderøy Akevit, men den får de ikke lov til å selge på gården - norske alkoholregler. Den må du på Polet for å kjøpe, og har de den ikke inne så skal de bestille den inn til deg. Vi har faktisk testet det, og damen på Polet sa at det var helt riktig, den er en del av bestillingsutvalger. Smakt på den har vi riktignok ikke. Men den står klar og venter på julematen.  Restauranten har åpent hver dag, men den er kun åpen på forhåndsbestilling.


Inderøy Gårdsbryggeri

Vår nye dille denne sommeren endte opp med å bli øl. Ikke øl fra dagligvarebutikkene, men fra lokale bryggerier gjerne kjøpt på det lokale bryggeriet. Når det er sagt, begynner det å komme en del øl fra små og gjerne lokale bryggerier i dagligvarehandlen også.  At det skulle bli "Øl-sommer" på var ikke planlagt, men vi ble inspirert da vi var i Flåm og den inspirasjonen tok vi med oss videre. 

Vi var litt sent ute da vi kom til Inderøy Gårdsabryggeri, så der fikk vi ikke tatt noen bilder, bare kjøpt oss noen flasker. Her var det mye spennende og godt som vi koste oss med videre i ferien! Vi synes det er så kjekt at øl ikke lenger bare er det store merkene, og at det lokalbryggete begynner å bli godt. Det var det ikke alltid de første årene. 


Gamle Sakshaug kirke
Steinkirke fra 1100-tallet
Straumen, Inderøy






Gamle Sakshaug kirke ble bygget på 1100-tallet, og man tror at den ble innviet 1184 og var fylkeskirke for Øynafylket.  Den ligger fint til med utsikt til fjorden.  I 1814 var den en av valgkirkene til Riksforsamlingen på Eidsvoll. . Kirken eies i dag av fortidsminneforeningen, og den ble  innvendig restaurert i løpet av en lengre periode i første halvdel av 1900-tallet. Den var i bruk fram til den nye Sakshaug kirke ble vigslet i 1871.

Den nye kirken ligger ikke langt unna. I dag er ingen av dem menighetskirker, men de brukes til kirkelige handlinger noen ganger i året og begge kirkene er populære å gifte seg i. 

Det ble en lang dagstur på oss, men full av opplevelser og gode smaker! En kjempefin tur som jeg anbefaler andre å ta også! Brenneriet og Bryggeriet ligger ikke på veien der det er naturlig om man bruker den som et alternativ til E6, så da må man regne med litt ekstra tid. Jeg tror at jeg ville tatt bryggeriet og brenneriet først om jeg ønsket å få det med på turen, og så kjørt tilbake til Straumen og tatt turen videre derfra. 

Sjekk ut nettsiden: "Den Gyldne Omvei"

onsdag 16. september 2020

Koa camping, Inderøy (2020)

Det går ikke fort, lenge siden jeg har postet noe nå. Men nå har jeg endelig fått satt meg ned og mimret litt tilbake til sommerens ferie som vi kaller "En liten smak av nord". Det var 2020-ferien som skulle bli den STORE Nord-Norge turen, men planene ble lagt på is da Coronaen dukket opp, og vi endte opp med "en liten smak". Nå hadde vi kommet til Trøndelag, nærmere bestemt Inderøy kommune og Koa camping. 

Enn så lenge hadde vi bare valgt nye plasser å bo på denne turen, og enn så lenge hadde det vært vellykket. Koa camping var ikke noe unntak. Vi valgte Koa rett og slett av geografisk beliggenhet, pluss at den lå ved fjorden. Sjø og hav er noe av det vi liker aller best, eller vann i alle former, forresten.  Endelig skulle vi få anledning til å utforske denne delen av landet også. Dette er en av de regionene vi vanligvis bare raser forbi for å komme lenger nord eller lenger sør. Nå skulle vi bruke god tid her, og det angret vi ikke på! Det er så mye interessant og kjekt å gjøre rundt her, og campingplassen var virkelig bra. 

Det var deilig utsikt, hyggelig, lokale folk i resepsjonen, godt renhold og fine hytter. 





Hytta

Vi valgte en enkel hytte uten do og dusj, men med innlagt vann. Det var kort vei til sanitæranleggene, og de var rene og fine, så det fungerte veldig bra. Greitt å spare noen kroner her og der når man er på langtur. Hyttene ligger fint til med utsikt over fjorden.



Alle hyttene hadde, så langt vi kunne se, utsikt mot fjorden. Det er tre typer hytter: Store hytter med to soverom, do og dusj og oppvaskmaskin. Mellomstore hytter uten do og dusj, men med innlagt vann. Og det var små hytter uten innlagt vann. Vi valgte en mellomstor. 

Spisedelen med en sofaseng. Vi er bare to, så vi brukte den som sofa. 


Kjøkkendel med innlagt vann, vaskekum, kjøleskap og to kokeplater.  Dersom vi trengte kjøkkenutstyr, kunne vi låne det i resepsjonen. I disse koranatider var det flere steder hvor alt kjøkkenutstyr var fjernet fra hytta av smittevernshensyn. Da hentet man en boks i resepsjonen om man trengte det. 

Utsikt med flere typer himmel.

Trollmor og Trollfar på plass, klar til å nyte utsikten i alle typer vær. 

Is og kaffe på verandaen mens vi nyter roen og utsikten. 

Det begynner å nærme seg kvelden.

Sen kveldshimmel.

Campingplassen




Vi var så heldige å få oppleve himmelen i alle farger, fra helt blå, til mørk regnhimmel og noen utrolig flotte farger når sola forsvant. Vi trivdes virkelig godt på Koa camping og i området, så hit kommer vi gjerne igjen. Vi planlegger å stoppe her på neste Nord-Norge tur også!












onsdag 2. september 2020

Rørosvidda Hotell (2020)

 Rørosvidda hotell

Røros



Hotellet het tidligere Idrettsparken Hotell og ligger sentralt til bare 5 minutter å gå til Røros sentrum. Det er gratis og enkelt og parkere og det er trådløst internett av ok kvalitet. Rommet vi bodde på var enkelt, men rent og fint og sengene var gode og det var stille og rolig. Det var en hyggelig plass å bo! 




Koselig liten overbygget terrasse hvor vi både kunne spise frokost og ta en øl senere på dagen.

Utsikt fra rommet vårt. Trollene er våre reisekamerater!

Vi valgte hotellet på grunnlag av pris og beliggenhet, og vi angret ikke på det. Vi var veldig fornøyde med våre to netter her i alle fall. 

søndag 30. august 2020

Fra Røros til Inderøy (2020)


Jakten på Glommas kilde.
Den er her en plass, men hvor? 

Svaret på det er at det vet vi ikke, men NAF-ruteplanlegger sa at den skulle være her langs veien en eller annen plass. Skiltet skulle den være også, men det hjalp ikke mye for vi så ikke noe skilt. Vi så både sauer, fjell og vann, men ikke noen kilde. Det ble en fin kjøretur uansett. Ikke spektakulær på noen som helst måte, men en fin tur i fin natur - og gråvær og regn. Dagens andre plan var en stopp i Selbu, du vet - Selbuvottenes kilde, og den fant vi. Vi kunne ha stoppet mange steder langs veien her, men det ble stort sett kjøring på oss denne dagen. Nå ville vi komme oss litt mer nordover.

Vi så sauer...

og vi så både små og store vann, men ingen av dem var kilde til Glomma. 


Selbu

Selbutrollet


Selbu kommune har omtrent 4000 innbyggere og består av flere små grender. Det skal være et Radio-museum her i nærheten, og det kunne vi tenkt oss å besøke. Selbu bygdemuseum ligger rett ved kirken. Det inkluderer en strikkesamling og andre ting som høres interessant ut. Men det får bli en annen gang. Vi var rett og slett ikke i museumsmodus den dagen.  Derfor ble det bare en rusletur ved kirken og litt lunsj på ved "Trollparken" og det karakteristiske Selbutrollet. Her er det også Best bensinstasjon, kafe og en Spar-butikk. Vaffel, rundstykke og kaffe gjorde susen! 


Selbu kirke
Langkirke i mur fra 1150.



 

På vei opp i tårnet 

Tårnet var opprinnelig ikke forbundet med kirken. 


Det er alltid fint å besøke kirker. Vi har jo egentlig ikke så mange gamle "staselige" bygninger i Norge, ikke sammenlignet med mange andre land. Kanskje er det derfor det er noe ekstra med disse kirkene våre. De er staselige og mange av dem er gamle. Det er også en egen stemning der og ofte følger det med litt god og interessant historie. Selbu kirke er ikke noe unntak. Her ble vi møtt av to hyggelige kirkevakter som tydeligvis var glade i kirka si, og vi hadde en interessant tur inne. Denne kirka har tårnet bakerst, utrolig nok. Det stod opprinnelig for seg selv og har blitt koblet sammen med kirka ved en av de mange ombyggingene som har skjedd siden 1100-tallet. Vi prøvde oss på trappene opp i tårnet, men gav oss etter et lite stykke, for her var det trangt! Men det var interessant å prøve!

Selbusjøen


Da vi bodde i Canada for noe år siden, ble "Baksetepassasjeren" - som nå ikke er så ofte med i baksetet lenger, venninne med ei jente som viste seg å ha norske aner. Ganske morsomt egentlig. Av alle de barna som gikk på skolefritidsordningen der, skulle akkurat de to, som ikke gikk i samme klasse en gang, finne hverandre. Moren til denne jenta hadde oldeforeldre som hadde utvandret fra Norge. Oldefaren kom herfra - fra Fuglem som ligger ved Selbusjøen. Derfor måtte vi selvfølgelig kjøre bortom her for å ta bilde for å vise dem hvor anene deres kommer fra. 

Hell stasjon
Norges mest fotograferte togstasjon?




Det er like gøy hver gang - "My vacation went to Hell this year.." . Men bortsett fra det, er Hell stasjon ganske ordinær. Vi "må" innom uansett.

Etter Hell var det rett ut på motorveien (E6), for nå nærmet vi oss dagens endepunkt og orket ikke å ta flere omveier. Nå ville vi fram!

Tirpitz
Fættenfjord - minnesmerke




I Fættenfjord, en arm av Åsenfjorden som igjen er en arm av Trondheimesfjorden, lå krigsskipet "Tirpitz"  fra midten av januar til slutten av oktober 1942. Tirpiz var et av de to største tyske. krigsskipene, søsterskipet til Bismarck. Hun var aldri i kamp, men lå lenge forskjellige steder i Norge, blant annet i Kåfjord i Finnmark. De allierte gjorde mange forsøk på å senke Tirpitz, men klarte det ikke før i 1944. utenfor Tromsø. Vi "møtte" Tirpitz-historien første gang i 2017 i nettopp Kåfjord. Derfor måtte vi bare stoppe for å se på området og minnesmerket over allierte soldater som ble drept under forsøkene på å senke båten. 


Dagens endepunkt: Koa camping, Inderøy

Dagens endepunkt var Koa camping. Her skulle vi være i 3 netter for å utforske mer av Trøndelag - dette området vi vanligvis bare kjører gjennom i full fart. Endelig hadde vi tid til å stoppe litt her også! Det var et godt valg! Dagens kjøretur var ikke så fryktelig lang, men det var deilig å komme fram og slappe av med fin utsikt over fjorden.