På vei hjem: Siste etappe (2011)

Hardangervidda

Vøringsfossen

Kan ikke passere Lofthus i Hardanger uten å kjøpe en kurv nyplukkede moreller.

Sweet cherries from Lofthus, Hardanger.  Yummy. 

Låtefossen

The beautiful twin falls.

Norge er et flott ferieland!  Anbefales på det varmeste.  Vi gleder oss til neste gang.

På vei hjem - del 1 (2011)

Ting tar tid noen gang, eller ganske ofte.  Det er lenge siden turen, men jeg har fremdeles noen bilder jeg har lyst til å laste opp og ta vare på.  Derfor avsluttes bloggingen fra denne ferien enkelt og greit med noen glimt fra det vakre landet vårt.  Norgesferie anbefales!

Just a few photos to show you some beautiful and interesting things and places here in Norway.

 Gammelbrua ved Eidsfossen, rett nord for Tolga.

Avansert sprengverksbro i tre fra 1836, siste gang restaurert i 1997

Rett nord for Tolga. .

Folldal 

Dovregubbens Hall på Dovrefjell.

Enda en av disse "må stopp"-stedene, dvs. "må stoppe her fordi jeg har vært her da jeg var liten"

Det er en koselig liten plass med artig interiør og et lite museum og verdens "beste" og dyreste vafler. Om de er de beste, kommer an på om man synes at sprø, nystekte, rømmevafler er de beste.

Ridderspranget

Sagnet sier at ridder Sigvat reddet jenta som skulle giftes bort mot sin vilje og endte opp med å hoppe over dette gjelet i Sjoa elva med jenta og den utslitte hesten som hadde ridd langt og fort med forfølgerne i hælene. 

Gjende fra Gjendesheim, Valdresflya

Plutselig væromslag.

Regnet kom fort og voldsomt og like fort var det over igjen.

The rain came fast and was heavy, just as quickly it was over.

Jotunheimen

Øystre Sildre, Valdres

Vakkert når man kommer ned fra fjellheimen også.

Strandefjorden, Fagernes

Kveldsbad.

Evening swim.

Utrolige Røros. (2011)

I love, love, love Røros.  This little mountain town is fantastic.  It has so much history and it feels like a museum.  But be aware, it's not.  People are living here, so just look and feel the atmosphere, don't peak into the windows!

Vakre, fantastiske, stemningsfylte Røros!  Jeg besøkte Bergstaden første gang som 10 åring, og det er noen år siden...  Jeg ble så betatt som kanskje bare en 10-åring kan bli, og den betattheten har vært der siden.

Det er ikke det minste rart at Bergstaden står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.  Det er virkelig en unik plass.

Slagghaugene fra gruvedriften er veldig synlige i Bergstaden og både fascinerende og interessant å rusle rundt i.

Pga de unike bygningene, slagghaugene og ikke minst naturen rundt, har det blitt spilt inn ganske mange filmer og tv-serier på Røros.

De mest kjente i dag er kanskje noen av Pippi Langstrømpefilmen og Jul i Blåfjell.  Flere av filmatiseringene av Johan Falkberges bøker er gjort her, bl.a Ann-Margritt med Liv Ullmann.  Ibsens "Et dukkehjem" med Jane Fonda i hovedrollen er også filmet her.

Sør for Trondhjem og endelig telt. (2011)

Denne dagen kjørte vi fra Kolvereid til litt sør for Selbu og det var dagen for å forflytte seg og å oppfylle noen ønsker og planer for dagen og turen.  Vi har kjørt langt nå og vært lenge borte, men vi har fremdeles ting vi vil se, gjøre og oppleve.

Å raste langs veien og koke kaffe på primusen hører med på bilferie.  Denne rasteplassen et lite stykke sør for Trondhjem var kjempfin.

Hell stasjon

Norges mest fotograferte togstasjon.  Vi bare måtte kjøre nedom når vi først var i området.  Vi følte oss nesten litt vel mye turistaktige og lurte på om vi skulle slå om til engelsk, men vi fikk stå for det vi ville og bare hive oss uti det.

Fuglem

Noen ganger må man bare gjøre enkelte ting, som f.eks å lete etter en plass som egentlig ikke er noe spesielt å lete etter.  Det var nøye planlagt og planleggingsministeren hadde lagt ned et grundig arbeid for å finne ut hvor vi skulle finne denne plassen. Baksetepassasjerens bestevenninne fra Canada heter Fuglem til etternavn og hennes oldeforeldre eller tip-oldeforeldre kommer fra Fuglem i Sør Trøndelag.  Ikke akkurat verdens navle, men det gjør det jo bare enda artigere å finne det.

Endelig en natt i telt

Den fjerde og siste, men absolutt ikke minste tingen på lista over hva vi bare "måtte" gjøre i løpet av ferien, var å ligge i telt.  Og endelig fikk vi testet teltet til baksetepassasjerens største begeistring.  Det er faktisk ganske trivelig å ligge i telt, selv om jeg nok foretrekker campinghytter, men vi kommer sikkert til å gjøre det igjen!  Vi er litt makelig anlagte da, så vi la oss på en plass hvor det går an å få strøm.  Kjekt å holde kjølebaggen i gang, selv om den bråker litt vel mye.

Torghatten og sagnet om Helgelandsfjellene (2011)

Juli 2011

Dette er tredje gang vi har kjørt Helgelandskysten sørover med bil og opplevelsen er like flott hver gang. Også denne gangen avsluttet vi eventyret med å gå opp til hullet i Torghatten, og det er ikke noe rart at sagn og myter kunne oppstå i "gamle dager".  Både Torghatten og fjellene langs kysten, er virkelig som de beskrives i flere varianter av "Sagnet om Helgelandskysten."

Det er lett å se at Hestmannens pil har gått gjennom her...

På vei gjennom hullet

Nesten gjennom

Sagnet om Helgelandsfjellene

Vågakallen holdt til på Aust-Vågøy og hadde en vilter sønn, Hestmannen. Til både lettelse og bekymring hadde sønnen flyttet ut sånn at han kunne fortsette å herje rundt uten at faren kunne blande seg inn. Suliskongen holdt som navnet tilsier, til i Sulitjelma, lenger inne i landet. Han hadde 7 viltre døtre som stort sett gjorde som de ville det også. I sin fortvilelse sendte Suliskongen dem til Lekamøya som holdt til ved Landegode.  I tillegg til å være svært vakker, var hun også ansett til å være svar klok og akkurat passe streng, så han håpet virkelig at hun skulle få oppdratt døtrene til å bli mer ansvarsfulle og voksne. 

Suliskongen og Vågakallen kranglet ofte om hvem av dem som var konge i området. Men en ting var de enige om, og det var hvor håpløse de viltre ungdommene var. Det var bare lek og herjing med dem og ingen vilje til å høre på sine kloke fedre. Denne kvelden satt de der på hvert sitt sted og kikket utover havet og snakket om de viltre ungene sine.

De 7 søstre elsket å bade og leke seg i vannet. En fin vårkveld tok Lekamøya dem med seg ut sånn at de kunne boltre seg og få ut litt energi. Hestmannen derimot, lå oppi nord og lurte på hva han skulle finne på denne kvelden. Da fikk hørte han plutselig lyd sørfra og fikk se søstrene som lo og herjet i vannet litt lenger sør, og da visste han at den vakre Lekamøya var i nærheten, for det var henne han ble mest interessert i. Da han så henne, slang han kappen på seg og satte i fullt firsprang sørover. Suliskongen som lå der inne i Sulitjelma og speidet utover, hørte bråket og flyttet seg litt nærmere for å se hva som foregikk der ute. Vågakallen fulgte sønnen sin med øynene og lurte på hva han kom til å finne på nå.

Lekamøya hørte også lydene av Hestmannen som kom farene.  Hun ropte til de syv søstrene at de måtte springe det de kunne sørover Helgelandskysten. Søstrene syntes at det var ganske morsomt med Hestemannen som jaget dem, så de var ikke så opptatt av å løpe, men Lekamøya visste at det var henne han ville ha tak i, Hun løp alt hun kunne sørover.  

Hun løp så fort at Hestmannen ikke hadde sjans til å få tak i henne, derfor skjøt han en pil etter henne. Sømnakongen lå i nærheten av Brønnøysund og hadde full utsikt til det som skjedde. Da han så at Hestmannen spente buen, kastet han hatten sin ut i sjøen. Pilen gikk tvers gjennom hatten, og mistet farten så mye at Lekamøya klarte å flykte.

Akkurat da kom sola opp, og alle ble til stein. I all villskapen hadde de glemt å passe tiden!
 
Suliskongen kan skimtes i nærheten av Fauske. Vågakallen står der så staut mellom Kabelvåg og Henningsvær i Lofoten. Hestmannen ser ut som om han fremdeles er på flukt der han ligger utenfor Helgelandskysten, omtrent på høyde med Polarsirkelen.  De 7 søstrene står side om side mellom Sandnesjøen og Alstadhaug. Hatten ligger utenfor Brønnøysund og Lekamøya klarte akkurat å slenge seg ned på Leka. Noen mener også at man kan se kappene som søstrene klarte å kaste fra seg på Dønnesøya. 

Og sånn kommer de nok til å ligge for evig og alltid. Bare se etter, så ser du dem sikkert når du ferdes i dette området.

(Mer eller mindre fritt etter opptil flere versjoner av det kjente sagnet.)

Hestmannen kan du se i dette innlegget HER