2025 - VI NÆRMER OSS FERIE IGJEN : TIL ORKANGER FOR Å SPISE PIZZA....

Da nærmer det seg ferie igjen....  årets høydepunkt.  Det høres vel ut som at vi lever og ånder bare for ferie.  Det stemmer ikke helt, men vi er glade i å reise på tur - både kort og langt.  I år blir den sånn et sted midt i mellom.  Eller midt-i-mellom-pluss...  Den opprinnelige planen var litt sør i Norge, ferje over til Danmark, videre til Sverige og så tilbake til Norge ved Halden og en eller annen fjellovergang hjem.  Men "poff" så var den planen over...  Noen her i huset kom plutselig på at det pleier å være veldig god pizza på Orkla camping på Orkanger....  og så er det jo veldig kjekt å besøke Trondheim....  "Vi har pizza på fredager i år også" fortalte damen allerede før jeg fikk spurt...  Og vipps så vinket vi farvel til Sverige - Danmarkplanen.....   Men ikke til Halden - selv om det er en liten omvei. 

Noen i heimen ville gjerne besøke familien og Budo-sommerleiren i Risør, så jammen fikk vi det på planen også.  Hvordan passer Skjåk (Dønfoss camping) inn i den planen?  Det var det også "noen" som lurte på.  Det ser ut som en interessant plass......  Og det passer inn. Enda et punkt på planen.  Nå manglet det bare en ting: Halden skal være med. Da gjenstod det bare å sy dette sammen på en måte som passet for alle og som alle er fornøyde med. I tillegg skal det kunne gjennomføres på tre uker uten uten altfor lange kjøredager og med passelig antall "hviledager" innimellom. Akkurat som vil liker det.  Planen er satt på kartet.  

Denne familien har nemlig verdens mest ivrige ferieplanlegger....    Av og til lurer jeg på om noen tror at jeg ike har noe liv utenom det å planlegge ferie...   Og ja da, det har jeg....   selv om ferien kan deles inn i tre deler: 1. Planlegge - 2. Gjennomføre / oppleve - 3.Mimre tilbake.  Alle tre er like viktige.  Det deilige er at det smitter over på de andre i familien også. 

Jeg storkoser meg med å lete etter interessante steder og severdigheter underveis.  Og jeg savner fremdeles Reiseguiden til NAF. Google er ikke i nærheten av den.  Men det er vel på tide å slutte å være bitter av den grunn...  og bare innse at sånn er det. 

Tiden flyr.  Det nærmer nå. Planen er i god rute, alle overnattinger er bestilt og vi har begynt å tenke på hva som skal være med. Med tre voksne i en ganske liten bil, krever det god pakke-planlegging både med tanke på volum og vekt. Vi ønsker jo å dra uten takboksen, men erfaring viser vel at den må være med. Selv om vi har blitt ganske flinke til å ikke dra med oss for mye. Lette ting som tar plass er veldig greit å kunne lempe opp på "Loftet". Eller takboksen, som andre kaller det.

Fortsettelse følger....  sånn etterhvert.

DAG 12 - ØKSFJORDHAMN, EN FIN DAGSTUR

 

Vi er kommet til 20. juli - og det er "hviledag"...  eller hvile og hvile...  Vi skal ikke hvile, vi skal bare la være å pakke for å forflytte oss! Dagstur til Øksfjordhamn stod på lista!  Øksfjord, tettsted i Loppa kommune, rett under 500 innbyggere og den første havna til Hurtigruta i Finnmark.  Strengt talt har vi vært her før, med hurtigruta.  Det var enten en kveld, natt eller tidlig morgen, tenker jeg. Vi er i alle fall sikre på at vi ikke var i land, så antageligvis sov vi oss gjennom besøket.....

PÅ VEI UT - LANGFJORD KIRKE

Første stopp var ikke så langt fra fra campingen - Langfjord kirke, ca 4 km etter at vi tok av fra E6 mot Øksfjord.  Den ligger så fint til ved fjorden og kostet hele 9000 kroner da den ble bygget på slutten av 1800-tallet. Det tilsvarer omtrent 860.000 i dagens pengeverdi.   Den ble innviet i 1889 og etter det har den blitt utvidet. I dag er det 250 sitteplasser i kirken. 

UTSIKT MOT ØKSFJORD JØKULEN 

Turen ut går på fine veier, til dels litt smale, men ikke smalere enn at det er helt fint å kjøre.  Det er utsikt til fjord, fjell og Øksfjordjøkelen, Skandinavias 10ende største isbre.  Det tar bare en times tid ut til Øksfjordhamn, så vi har god tid til noen stopp på veien for å nyte omgivelsene.  Det siste er noe av det viktigste med å være på tur, synes jeg.  -Som en svensk-somalisk dame som vi traff på nattoget mellom Frankrike og Spania for 11 år siden sa: "Man skal ikke bevege seg fortere enn at "Sjelen hinner at følja med".  Jeg mener å huske at hun sa at det var ord fra Karen Blixen.   Jeg har aldri sjekket om akkurat det stemmer, men det er noe i det uansett hvem som har skrevet / sagt dem.  Vi flyr fort nok rundt i hverdagen, så det vil vi unngå mest mulig i ferier i alle fall. 

Turen inkluderte også Øksfjordtunellen  - som er så smal at det er bare ett kjørefelt med jevnlige møteplasser til å svinge inn på om det kom en bil i mot.  Det fungerte bra det, men ingen tvil om at det er litt skummelt med en gang når du ser en bil komme i mot i samme kjørefelt som deg...  Samtidig gav det oss noen minner tilbake til Færøyene der vi kjørte en lignende tunell for mange år siden - og det gikk jo bra. Det var litt mindre skummelt denne gangen.

FRAMME I ØKSFJORD

MAT TIL ELINOR FØRST - som vanlig..

Enda en Ishavsveien-lader kan krysses av.....   Det har vel gått en slags barnslig "sport" i det å få ladet på alle Ishavsveiens ladere....  Det er ikke mange igjen nå! Her var det stille og rolig og ingen kø, så vi lot ho Elinor får spise så mye hun ville i fred og ro.  Hun ble foret godt sånn at vi ikke trenger å lade igjen før vi kommer til Alta i morgen.  Tror vi i alle fall. Litt mer sightseeing nå så setter vi nesa mot Altafjord igjen.

OG MAT TIL OSS PÅ TO BEIN

Det ble ikke dårlig mat på oss heller.  Deilig eplekake med softis på Støa Kafe og Spiseri, skikkelig fersk hjembakst.  Vi nøt både lukten og smaken! Riktig hyggelig var det der også. Egentlig burde vi vel egentlig kanskje ha spist noe "skikkelig" mat, men den lukten av nybakst kunne vi ikke stå i mot.  Er det ferie, så er det ferie... 

UT MOT HAVET.

Etter maten ruslet oss en tur til "tuppen" av Øksfjordhamn for å kjenne frisk, salt vind og nyte utsikten.  Det er noe fascinerende med å være her så langt nord med blått hav så langt vi kunne se. Kombinert med en og annen øy der ute.  Det blåste sånn passe mye.  Men vi var kledd for de fleste forhold og klok fra tidligere opplevelser, så hadde hatten det best i hånda.  I alle fall såpass nærme havet.

Trollmor og Trollfar som følger oss trofast på tur, syntes det var litt vel mye vind og litt småkjølig her ute.  Vi var vel ikke helt uenige i det, men heldigvis var vi godt kledd så vi nøt både vinden og fuktigheten fra havet her langt nord. 

ØKSFJORD KIRKE

Tilbake i "sentrum" og tid til dagens andre kirke.  Øksfjord kirke er en langkirke i mur, bygget i 1954. Arkitekt er Hans Magnus som har tegnet flere av kirkene som ble bygget i Finnmark på 50- 60 tallet.  Vi sjekket aldri om kirken var åpen.  Dessverre er det jo færre og færre kirker som er åpne.  Det er forståelig, men synd. 

En fin dag her ute ved havet, men nå er det tid for å dra tilbake til hytta vår, lage middag, nyte finværet og utsikten en siste kveld og gjøre oss klare til en ny etappe i morgen!  Da forflytter vi oss til Nordkapp. Nordkapp som vi aldri blir lei av, tror vi. 

ALTAFJORD CAMPING - EN PERLE RETT OVER GRENSA MELLOM TROMS OG FINNMARK

Flott utsikt fra "balkongen" 

Vi er på plass!

Det er noen år siden første gang jeg så Altafjord camping på nett og tenkte at her skal vi stoppe "neste gang".  Selv om plassen var enkel, så utsikten utrolig flott ut.  "Neste gang" ble det ikke noe stopp her - men denne gangen var det ingen tvil!  Her er det både billige, enkle og mer avanserte hytter i forskjellige prisklasser.  Noen med og noen uten do og dusj, fin beliggenhet og den utsikten på kjøpet...  akkurat sånn vi  og Lotte-lommebok liker det. Lotte liker det best, kanskje, men egentlig er det gjerne de enkle hyttene som gir oss den beste feriefølelsen.  Vi kunne aldri ha reist på så lange turer, både i mil og tid, om disse hyttene ikke fantes. 

Må jeg velge mellom komfort og utsikt, er det nok utsikten som vinner i de fleste tilfellene. Men det er klart, av og til er det godt med litt "luksus" også. Noen av tilbakemeldingene jeg har lest om disse små hyttene, er at sengene ikke er så gode å ligge i.  Og det stemmer jo.  Men:  1. Hva kan man forvente til den prisen? og 2. Vi har vært borti mye dårligere senger enn de der på tilsvarende hytter.  Av og til får man det man betaler for...  Til gjengjeld syns vi jo at det er mye kjekkere å bruke pengene på andre ting enn å sove dem bort...  i alle fall på tur.   Men vi er vi er alle forskjellige, og det som er riktig for oss kan være veldig galt for andre.   Innimellom skeier vi ut og nyter litt "luksus" eller i alle fall bedre standard. Det er campingplasser uten utsikt som vi liker godt også, men det skader ikke å ha noe fint å se på.  Det er godt både for kropp og sjel.  Når vi i tillegg klarte å få en god avtale med værgudene disse to dagene vi var her, var det bare velstand og lykke hos oss!

Myggen, som jo kan være temmelig plagsom her i Finnmark, var godt oppdratt her, så den holdt seg unna.  (Med litt hjelp av  "myggjagere", men det var ganske lite mygg uansett i fjor sommer)  På den første Finnmarksturen vår, i 1994, var vi på en guidet tur i området rundt Karasjok / Masi (Alta Kautokeinovassdraget - og da fortalte guiden vår at "her i Finnmark angriper myggen 5 og 5 om natta.  4 løfter dyna og den femte stikker....  (Det følte mer som 51 den gangen da.... ) Vel, som sagt så var myggen ganske godt å oppdratt her på campingen....

Vi koste oss på den lille verandaen vår med enkel grillmat og annet godt. Vi har en liten, kjekk gassgrill og en primus med oss på tur sånn at vi kan lage oss mat og kaffe enten det er på hytta eller på ferjekaien mens vi venter på ferja som nettopp gikk....    Inne i hytta var det en kokeplate , og så var det kjøkken nede ved sanitærhuset om man trenger litt mer å lage mat på. .  

Det kryr ikke av butikker i områdene her, så et råd kan være at om det er noe du virkelig trenger, så kjøp det når du ser en butikk.  Det er ikke sånn som hjemme at vi har gangavstand til tre dagligvarebutikker med stort utvalg...  Men rett ved innkjørselen til campingplassen ligger det en liten selvbetjent Coop-butikk.  Disse små selvbetjente butikkene som vi møtte her og der, er veldig greie.  Vareutvalget er selvfølgelig ikke det største, men det er mat og drikke og litt andre nødvendige ting.  Langt bedre enn ingenting. 

Dette var turens billigste hytte.  Ikke verdens beste senger, men absolutt sovebare.  "Min" seng var f.eks sitteplassen ved spisebordet og oppbevaringsplass for diverse dill dall på dagtid. Det er noe av sjarmen med å være på ferie og vi er ennå ikke blitt for gamle til disse enkle hyttene.  Selv om vi har sagt mange ganger at nå er det slutt på det....  Det pleier vi å glemme i løpet av det året det er til neste ferie.  Nå tror jeg jammen meg at vi like godt kan slutte å si det. (I skrivende stund er vi godt i gang med planleggingen av neste ferie - og en av hyttene vi har bestilt har den flotte beskrivelsen "Hytte med dårlig standard"....)

KVELD PÅ ALTAFJORD CAMPING

Det er midnatt på campingplassen,  Skyene ligger lavt og skaper en nesten trolsk stemning her ved fjorden. En av to nydelige kvelder vi hadde her.  Nå har vi jo sagt flere år at "Dette blir den siste store Norgesturen vår....  og vi hører tydeligvis ikke på det heller.  Så hvem vet? Plutselig er vi på langtur igjen - og dette er absolutt en plass vi kan stoppe en gang til. 

I morgen skal vi på dagstur til Øksfjord, der har vi ikke vært før.  Så da blir det enda en ny opplevelse som vi får med oss på denne turen. 

DAG 11 - FINNMARK NESTE - via SKJERVØY TIL ALTAFJORD CAMPING

Utsikt fra Altafjord camping 

Ny dag, nye muligheter og også en ny opplevelse.  Dagens ende punkt er Altafjord camping, Langfjordbotn noen mil øst for Alta.  Hvorfor akkurat her?  Jo, fordi utsikten så fin ut. Og det var den også!  En annen ny opplevelse på veien, var turen innom Skjervøy.  Ellers var resten gamle kjente veier og et par nye veier.  Nye veier liker vi ikke....  men vi skjønner jo at veiene ikke er laget for oss som er på besøk sånn innimellom....  de nye veiene er sikkert helt topp for folk som bor i området.

Lyngsalpene 

Men aller først må vi finne et godt utgangspunkt for å beundre Lyngsalpene før vi forlot Olderdalen.  Vi vet jo ikke om været er like fint på vei sørover igjen. Fra ferjekaien i Olderdalen til Skjervøy er det ca 70 km.  Fra avkjørselen på E6 og ut er det litt over 30 km, så det forlenger dagens tur med omtrent en time.  Litt mer, for vi racer ikke akkurat utover.  Er vi på tur, så er vi på tur.  

EN SVIPP-TUR UT TIL SKJERVØY

Skjervøy kommune består av en gruppe øyer hvor Skjervøy er kommunesenter.  Kommunen har 2680 innbyggere.  Hele kommunen består av øyer og det går hurtigbåt mellom Skjervøy og Tromsø.  Veien ut er fin og går gjennom tunneler og over bruer.  Ikke glem å stoppe å se på utsikten og omgivelsene!

Her har det vært fint-folk før oss!  Tviler på at vi får et minnesmerke etter oss her, men vår flotte Konge og Dronning fortjener det helt sikkert!  Vi ruslet bare litt rundt og fikk oss en kopp kaffe og litt å bite i.  Vi anka jo litt på å komme oss videre også. 

MAT TIL BIL OG FOLK

Elinor står der borte og får mat fra en av sine favoritt-leverandører.  Vi fikk krysset av enda en Ishavsveien-lader på lista.  Ikke at det er så viktig, men det har blitt en liten "greie" at vi skal få se om vi kan få ladet på alle Ishavsveiens ladere!  Klarte ganske mange sist, for tre år siden, men det er noen igjen.  Denne dagen ble det en mindre.....  nå er det ikke mange igjen...  Det betyr selvfølgelig ingenting, har bare blitt en slags (barnslig) lek for oss. Barnslig, ellers kanskje skal man si barnlig, skal man aldri slutte å være.  Utrolig hvor mye gøy man kan få ut av det, selv om vi kanskje er de eneste som synes at det er gøy. Vi var litt spente på om vi fikk ladet, for dagen før stod det at hurtigladeren var ute av drift.  Men denne dagen var alt i orden.  

SKJERVØY KIRKE

Skjervøy kirke er Nord-Hålogalands eldste kirke som fremdeles finnes. Kirken er fra 1728 og plass til 225 personer.  Allerede på 1500-tallet vet man at det stod en kirke på Skjervøy.  Det tyder på at denne kirken forfalt og de ble etter hvert erstattet av denne  "nye" kirken. 

Litt påfyll til bil og folk, så var det så sette nest inn mot fastlandet og videre nord og øst.  Det ble litt få bilder fra Skjervøy dessverre.  Men vi har vært der, og det husker vi!

OLDERDALEN - DET VAKRESTE JEG VET - dag 10, del 2

OLDERDALEN - FRØYAS HUS (NESTEN) MIDT PÅ FERJEKAIEN

 

Utsikt fra vinduet på rommet vårt mot ferja.

Frøyas hus var en av de litt spennende overnattingene vi hadde bestilt. Vi har stort sett holdt oss til "trygge ting" som campinghytter, hotell og pensjonat  - har ikke kommet oss inn i det med private utleiere.  Men Frøyas hus på ferjekaien i Olderdalen ble unntaket fordi det var det vi fant og som passet for oss i området. Huset hadde flere rom, men akkurat da vi var her, var det bare oss og et tysk par som bodde i huset.  Vi hadde rom med dusj og toalett, utsikt mot fjorden og et felleskjøkken hvor vi kunne lag oss mat. Der ble det også en hyggelig prat med vår tyske medbeboere.  Vi koste oss skikkelig og sov godt og nøt både utsikten til og lyden fra ferja...  Vi bor gjerne her en annen gang også!

Det er kveld på kaien og i Frøyas hus og vi er superfornøyde med dagen og gleder oss til morgendagen, for da skal vi prøve noe nytt...  eller i alle fall besøke en plass vi ikke har vært før.  Eller, det er ikke helt sant der -  vi har vært på kaien der i omtrent 20 minutter en gang for mange år siden,  - da var vi der med Hurtigruta i 1998.  Hvor vi skal? Til Skjervøy.  Mer flotte fjell, mer hav og fjorder....  og så skal vi ende opp ganske rett etter den gjenoppståtte fylkesgrensa til Finnmark på turens billigste hytte.

DAG 10 del 1 - BJERVIK - HEIA - BIRTAVARRE

Takk for oss Narvik, Bjerkvik og Nordland!  Nå forlater vi dere for noen uker, og akkurat i dag skal vi inne i noe av det "Vakreste jeg vet".  Det er så mange vakre steder i Norge, så mange fine steder å være i og se på, så mye  variasjoner og egentlig er det helt umulig å lage noen kåring av det vakreste som finnes i landet her - "Store speil langs vegen der, hva er vakrest i landet her"...   Noe av det vakreste jeg vet om er Lyngen.  I alle fall i fint vær og uten tåke.  Og heldigvis pleier vi å ha flaks med vær-bestillingen når vi er her.  Ikke bare her, men med det aller meste av turen.  Vi fikk ikke regn før vi kom til Sør-Trøndelag på vei hjem igjen. Værgudene var virkelig på vår side denne gangen!

HEIA I TROMS

Et annet av de stedene vi bare MÅ stoppe, minst en vei i alle fall, er på Heia ved E6 i Storsteinnes i Troms. Det ligger litt nord for Bardufoss og et par timers kjøring sør for Tromsø. Det startet med en lavvo i 1994 og deretter har det bare gått en vei: Oppover.  Jeg tror ikke at det er mange ganger, om det er noen, som vi har kjørt forbi i alle fall.  Her er det kaffe på bålet, deilig og varmt i lavvoen (eller egentlig er det vel lavvoer nå, for den ene som de startet opp med for 30 år siden har blitt for liten. "Skeia fra Heia" som jeg kjøpte her for flere år siden, henger mer eller mindre fast rundt halsen min.  Det er lykke-skeia mi mi! Det er en lang historie som jeg ikke skal komme inn på her. Men for meg er den like mye verdt som en diamant, kanskje mer.  Denne gangen ble det er rusletur i butikken og en kopp kaffe ved bålet før vi kjørte videre nordover og omtrent det samme noen uker senere på vei sørover igjen.  

BIRTAVARRE, KÅFJORD KOMMUNE

Neste stopp, bortsett fra en kjapp lading i Nordkjosbotn, er Birtavarre i Kåfjord kommune.  Vi har aldri overnattet her, bare gjort noen korte stopp.  Men blir det flere store Nord-Norge-turer på oss, så er dette området en plass vi absolutt skal stoppe og overnatte.  Det er mye historie rundt her som kan være verdt å få med seg. Og selv om vi har det med å havne på de samme plassene, fordi det er så kjekt der...., er det fint å få utvidet den horisonten litt også. Som sagt flere ganger:  Dette er et område med mye interessant historie.

BIRTAVARRE KIRKE / BEDEHUS

Birtavarre kirke er kirken som ikke er noen kirke, men et bedehus som likevel får gjøre noen kirkelige handlinger, som f.eks barnedåp.  Det gamle kapellet ble brukt til oppbevaring og etter hvert rasert av tyskerne under krigen. Det ligger veldig fint til, ganske rett ved veien og det passer så fint inn der det ligger med fjellene i bakgrunn. 

Det ligger nesten litt trolsk til - i alle fall når skyene på himmelen er så fine som denne dagen.  Det er veldig fint å rusle rundt her. Ved bedehuset er det også kirkegård og  minnebauta over falne under andre verdenskrig. Nord-Norge ble hardt rammet og her er det mye historie å få med seg.  I disse tider gjør disse historiene inntrykk på en helt annen måte enn for noen år siden.  For selv om dette er lenge siden, er ikke krig noe som skjer langt unna oss - i andre verdensdeler.  Det skjer i Europa. Naboen i nord-øst som var vår redningsmann og støttespiller, spesielt i nord,  under andre verdenskrig og som har grense til Norge ikke så langt herfra, har plutselig blitt vår fiende.  På vår forrige store Nord-Norgetur satt vi bare et par hundre meter unna grensa til Russland og rastet.  Litt lenger nord og øst, riktignok. men det føles litt rart likevel, eller mest trist kanskje. 

Jeg (vi) elsker dette området.  Kunne skrevet masse om det, og selv om jeg prøver å fatte meg i korthet, så blir det så langt at jeg deler dagens etappe i to for å få med litt og lager et eget innlegg om dagens endepunkt: Olderdalen - det som jeg tror kanskje er "det vakreste jeg veit" - i alle fall er det høyt på lista. 

Så nå går turen videre fra det litt Trolske området her til det som er så vakkert at jeg blir like "tussete" hver gang jeg kommer dit:  Olderdalen.

RALLAREN - INGEN TUR TIL NARVIK UTEN Å FINNE HAM!

RALLAREN

Tilbake til 1970 og familieturen som jeg har gitt ærend for mine enorme interesse for å reise i Norge.  En av de tingene som fascinerte med den gangen, var farfars historie om Rallaren.  Farfar var fra Kjeldebotn, en times kjøretur sør for Narvik.  Mulig vi hadde rallere i familien, mulig var han "bare" interessert i historie eller kjente noen... jeg vet ikke.  Han var født i 1897, så man skal ikke se bort i fra det. 

Rallaren har hatt en plass i mitt hode etter det.  Jeg har til og med en pynte-figur av rallaren som jeg arvet etter farmor og farfar.  Og en ting er jeg helt sikker på: farfar tok oss med til Narvik og viste oss Rallarmonumentet  som ble reist til 1959 og ble avduket av Kong Olav V. for å minne om den viktige jobben rallarene gjorde med bygging av malmbanen.  

Han står så staut der og speider utover mot jernbanen og byen. 

Og han er nok uten tvil en av dem som har æren av at Narvik ble og er den byen den er i dag! 

Egentlig har jeg aldri helt visst hvor den står..  Jeg har bare plutselig funnet den på vandring eller når vi har kjørt gjennom Narvik.  Men nå bestemte jeg meg for at jeg skulle legge merke til hvor den var.  Den står i Gulbrandsens Park, ved krysset  E6/Kongensgate og Frydenlundgata snaue 5 minutter å gå fra jernbanestasjonen.  Det er vel derfor jeg aldri har fått beliggenheten helt definert.  Jeg har bare plutselig sett den når vi har kjørt gjennom Narvik på vei sør- eller nordover.

Det ble egentlig bare jernbanen, rallaren og litt mat på nærmeste kjøpesenter til oss denne dagen i Narvik.  Men det holdt det før vi tok bussen tilbake til Bjerkvik og nøt kvelden der med god mat i restauranten på hotellet og en fin rusletur langs stranda.  

Takk for oss, Narvik!  På vei sørover igjen kommer vi nok bare til å kjøre rett gjennom for da har vi en ganske lang kjøredag. 

Noen funfacts før vi forlater Narvik for denne gangen: 

Mjølner Fotballklubb var den første Nordnorske klubben som spilte i den øverste divisjonen i Norge? Den gangen, i 1972,  het det 1. divisjon, ikke Eliteserien sånn som nå, Klubben feiret også 40 år det året og er still going strong, men ikke i øverste divisjon lenger. 

47 år seinere var Narvik Ishockey klubb den første nordnorske klubben som spilte på øverste nivået i Norge. 

Narvikfjellet skisenter som ligger på Fagernesfjellet rett ved byen, har arrangert flere norske mesterskap i alpint og i 2029 skal de arrangere Verdensmesterskap i alpint.  Det er første gang VM blir arrangert i Norge. Kult!