RALLAREN - INGEN TUR TIL NARVIK UTEN Å FINNE HAM!

RALLAREN

Tilbake til 1970 og familieturen som jeg har gitt ærend for mine enorme interesse for å reise i Norge.  En av de tingene som fascinerte med den gangen, var farfars historie om Rallaren.  Farfar var fra Kjeldebotn, en times kjøretur sør for Narvik.  Mulig vi hadde rallere i familien, mulig var han "bare" interessert i historie eller kjente noen... jeg vet ikke.  Han var født i 1897, så man skal ikke se bort i fra det. 

Rallaren har hatt en plass i mitt hode etter det.  Jeg har til og med en pynte-figur av rallaren som jeg arvet etter farmor og farfar.  Og en ting er jeg helt sikker på: farfar tok oss med til Narvik og viste oss Rallarmonumentet  som ble reist til 1959 og ble avduket av Kong Olav V. for å minne om den viktige jobben rallarene gjorde med bygging av malmbanen.  

Han står så staut der og speider utover mot jernbanen og byen. 

Og han er nok uten tvil en av dem som har æren av at Narvik ble og er den byen den er i dag! 

Egentlig har jeg aldri helt visst hvor den står..  Jeg har bare plutselig funnet den på vandring eller når vi har kjørt gjennom Narvik.  Men nå bestemte jeg meg for at jeg skulle legge merke til hvor den var.  Den står i Gulbrandsens Park, ved krysset  E6/Kongensgate og Frydenlundgata snaue 5 minutter å gå fra jernbanestasjonen.  Det er vel derfor jeg aldri har fått beliggenheten helt definert.  Jeg har bare plutselig sett den når vi har kjørt gjennom Narvik på vei sør- eller nordover.

Det ble egentlig bare jernbanen, rallaren og litt mat på nærmeste kjøpesenter til oss denne dagen i Narvik.  Men det holdt det før vi tok bussen tilbake til Bjerkvik og nøt kvelden der med god mat i restauranten på hotellet og en fin rusletur langs stranda.  

Takk for oss, Narvik!  På vei sørover igjen kommer vi nok bare til å kjøre rett gjennom for da har vi en ganske lang kjøredag. 

Noen funfacts før vi forlater Narvik for denne gangen: 

Mjølner Fotballklubb var den første Nordnorske klubben som spilte i den øverste divisjonen i Norge? Den gangen, i 1972,  het det 1. divisjon, ikke Eliteserien sånn som nå, Klubben feiret også 40 år det året og er still going strong, men ikke i øverste divisjon lenger. 

47 år seinere var Narvik Ishockey klubb den første nordnorske klubben som spilte på øverste nivået i Norge. 

Narvikfjellet skisenter som ligger på Fagernesfjellet rett ved byen, har arrangert flere norske mesterskap i alpint og i 2029 skal de arrangere Verdensmesterskap i alpint.  Det er første gang VM blir arrangert i Norge. Kult!

MED ARTIC TRAIN FRA NARVIK TIL SVENSKEGRENSEN

NARVIK STASJON EN TIDLIG FORMIDDAG.

Nede på stasjonen, tidlig en morgen, står alle togene.....  Vel nede på Narvik stasjon, ikke en tidlig morgen, men formiddag...   Jernbanen går herfra og helt til Kiruna, både med persontrafikk og malmtransport. Jernmalmen som var årsaken til de heftige kampene her i området da andre verdenskrig startet. Jernmalmen gikk den gangen, som nå, med toget helt ned til Narvik havn. Og den var absolutt noe tyskerne ville ha tak i. 

Vi skal ikke frakte jernmalm og ikke reise til Kiruna, selv om det hadde vært interessant.  Vi skal krysse av en ting til på "Bucket-lista" - Turisttoget Arctic Train på verdens nordligste jernbane.  Vi skal "bare" opp til Bjørnfjell stasjon rett ved grensa, 43 km en vei. Med guide og informasjon underveis. 

NARVIK JERNBANESTASJON

  

 Vi tok bussen fra Bjerkvik til Narvik, deilig med en kjørefri dag!  Togstasjonen ligger sentralt i byen og bussen stopper rett i nærheten, så det var veldig enkelt og greit. På jernbanestasjonen finner vi det gamle damplokomotivet "Bifrost", bygget i Sverige i 1882.  Etter å ha gjort sin innsats i Sverige, nærmere bestemt Skåne, kom det til Narvik i 1900 og jobbet jevnt og trutt i forskjellige "oppdrag" helt fram til1942. Den første malmbåten fra Narvik havn gikk i 1902 og der var Bilfrost involvert.

Vel, tilbake til denne fine dagen i Narvik, sånn omtrent 122 år senere.  Tenk så gøy om det hadde vært Bilfrost som skulle dra oss opp fjellet!  Men det var det ikke.  Og det skal vi vel kanskje være glade for! Det er en bratt tur opp!  Ofotbanen ble åpnet i 1902. Rallarene som var "banebyggere" bygde broer, tunneler, bratte stigninger - i det hele tatt et imponerende byggverk bygget av mennesker, ikke svære anleggsmaskiner. Den dag i dag er jernmalmen viktig, og det å få den fram fra Kiruna og ned til den isfrie havna i Narvik for å frakte den videre til sjøs er fremdeles viktig.  Toget er en fin turistattraksjon som er med på å formidle historien både om byggingen, om jernmalmen og den ikke fullt så hyggelig krigshistorien som følger med. Her kommer toget og vi er mer enn klare til å gå om bord.  Dette har vi tenkt på i flere år, men det har bare aldri passet å stoppe her før nå.  Eller nå bestemte vi oss for å få det til å passe!  

Toget går gjennom vakkert landskap med "snille" fjellsider på den ene siden og tidvis nesten litt skremmende bratt ned på den andre siden. Der nede ligger fjorden og det er lenger ned enn det ser ut som på bildet.  Virkeligheten var nok litt "skumlere".  Toget snur ikke når det kommer opp til Bjørnfjell, det går motsatt vei ned.  Alle ombord fikk beskjed om å bytte side når toget gikk nedover igjen, sånn at alle skulle få sin andel av både den "snille" og den litt heftigere utsikten på den andre siden.  Riktignok var det noen om bord som lot som de ikke forstod hva togvertinnen sa om å bytte side.  Men hun var minst like tøff som toget, så det nyttet ikke å snike seg unna her!  Heldigvis !

Et lite stopp på Katterat, en av stasjonene  mens vi ventet på motgående tog. Malmtogene og rutetogene hadde "forkjørsrett".  Det skulle jo bare mangle.  Katterat Fjellstue er betjent fra juli til midten av september. Overnatting må forhåndsbestilles - det samme med mat.  Men vi skulle verken overnatte eller spise, bare strekke litt på beina, trekke litt skikkelig frisk luft og se oss litt omkring mens vi ventet på at motgående tog skulle passere oss. 

BJØRNFJELL

Dagens vendepunkt, Bjørnfjell stasjon . Her har det vært stasjon helt siden Ofotbanen ble åpnet i 1902. Nå er vi 514 meter over havet og Sverige er "rett der borte".   Sola skinner, det er utrolig nok lite mygg her i dag, så livet er bare herlig.  På et eller annet vis føles det ganske spesielt å være her.  Kanskje pga all historien vi har hørt om både før og under ferien.  Det gjør inntrykk.  

Egentlig skulle jeg ønsket at husets unge voksne hadde vært med, for den yngre generasjonen har godt av å få med seg en del av den typen historie som blir fortalt på denne turen. Jeg mener fremdeles at det er alt for lite av det i dagens skole.  Det er et tap for oss mennesker, for historien vår og andres for den saks skyld, er viktig også for oss selv.  Vi er en del av noe, noe som har vært, som er og som kommer. Perspektiv er viktig. Det lærte jeg også på et pedagogikk-kurs jeg gikk på en gang, og det tror jeg virkelig på.  Skal jeg være helt ærlig, så syns jeg at vi i dag overfører vi altfor lite av historien vår til dem som kommer etter oss.  Tenk for et spennende fag det kunne blitt - og som det var en gang!  Historie og Geografi har gitt meg masse.  Ikke bare i jobb, men både til hverdags, fest og ferie.  Min erfaring er også at ungene synes det er spennende, interessant og fengende. Og de husker det ofte også. Det er i alle fall min erfaring.  Men så er jeg usedvanlig glad i sånne ting også da! 

På veien ned igjen var det vår tur til å se rett til til fjorden.  Fantastisk utsikt i det flotte sommerværet. Dette er virkelig en tur som anbefales!  

Fra Narvik til Riksgrensen (Sverige)  Bjørnfjell- Arctic Train 

BJERKVIK - MYE MER ENN "BARE" ET VEIKRYSS

 

Bjerkvik er en koselig liten plass, 15 km nord for Narvik, brukbar bussforbindelse til byen. Her møtes E6 og  E10. E6 fortsetter mot nord, mens E10 som går vest mot Lofoten. Men det er langt mer en "bare" et veikryss.

Her er det historie å ta med seg, for dem som er interessert det.  Spør du meg, så burde alle være interessert i det. Både fordi det er interessant og fordi historien kan gi oss viktig kunnskap.  Historien  gir oss et perspektiv utenfor vår egen hverdag og det er viktigere en vi gjerne tenker over.  

Det er fint å rusle langs fjorden.  Det var flere som tok seg et bad i finværet,  både på dagen og på kvelden. Her var det også benker og bord hvor man kunne slappe av, nyte utsikten og kanskje da ettermiddagskaffen eller kveldsmaten. 

BJERKVIK HOTEL - verdt et besøk! 

Utrolig nok så var det ingen av oss som tok bilder av hotellet fra utsiden!   Det ser ut som et helt standard ikke-kjede-hotell og bare det i seg selv er jo kjekt.  Flott utsikt fra vindusbordene som vi var så heldige å klare "å kapre" hver gang vi kom ned i restauranten.  Fin utsikt var det fra rommet vårt også.  Vi koste oss fra vi kom inn døra til vi dro to dager senere.  Inne var det også pent, rent og hyggelig både i spisesalen, baren og resten av hotellet.  Fint rom og gode senger.  Hotellet er nyrenovert etter det vi skjønte! 

I tillegg hadde de hurtigladere rett utenfor restauranten.  Det er ikke like pent å se på, men veldig praktisk! Og det var jo ikke sånn at man satt og glodde rett på dem heller.  Vi nøt fremdeles utsikten mens vi koste oss med frokost, middag eller lunsj. 

Baren 

Restauranten

Da vi kom inn, ble vi godt mottatt av en veldig hyggelig dame i resepsjonen.  Rommet vårt hadde fin utsikt mot fjorden, gode senger og fint bad - og det viktigste: Det var rent og pent.  Nede ved restauranten var det bar og mulighet for å sitte å slappe av med eller uten mat og drikke.  Maten var veldig god og frokosten både smakte godt og hadde godt utvalg.  Vi spiste frokost og middag her mens vi var her, og på vei sørover igjen var vi innom og spiste lunsj. Absolutt ingenting å klage på når det gjelder maten, og ikke andre ting heller.

Bjerkvik hotell

BJERVIK KIRKE OG ANDRE VERDENSKRIG

Historien om Kampene i Narvik (og Bjerkvik) er tøff lesing og gjør virkelig inntrykk. Det er absolutt verdt å få med seg, selv om det nesten gjør vondt.  I tillegg til harde angrep fra tyskerne ble 18 innbyggere ved et uhell drept av engelskmennene   da de kom for å frigjøre Bjerkvik i mai 1940. Noe de også klarte, men det kom med en pris. Den daværende kirken ble også truffet og brant ned. 

Dagens kirke  er en langkirke fra 1955.  Ved kirka er det flere minnesmerker over falne fra den tiden. Det gjorde inntrykk å rusle rundt der en vakker, stille kveld og se på utsikten, lese på de forskjellige minnesmerkene og se utover fjorden.  Så langt fra hendelsene i 1940, men likevel så nære. 

Det er absolutt verdt å stoppe i Bjerkvik!  Om ikke for å overnatte, men i alle fall for en liten rusletur og litt historie.

Dag 9 - ENDEPUNKT BJERKVIK, LITT NORD FOR NARVIK

Dagens endepunkt er Bjerkvik, litt nord for Narvik.  Endelig skal vi få tilbrakt litt tid her, ikke bare stoppe i et eller annet nødvendig ærende for folk eller bil!  Vi skal bo på Bjerkvik Hotell, turens dyreste og "mest luksuriøse" overnatting. Så vi har mye å glede oss over og til i dag! Vi har lenge snakket om at vi skal utforske Narvik-området mer, og det er mange år siden vi har tatt oss tid til å stoppe her. Det blir lett til å bare kjøre rett forbi.  Bjervik og Narvik-området ble utsatt for et massivt angrep få dager etter krigsutbruddet i mai 1940.  Dette var en viktig område for tyskerne, ikke minst pga malmtransporten mellom Narvik og Kiruna og utskiping fra Narvik havn.

Men før vi kommer så langt, skal vi ha oss en fin kjøretur på vei videre nordover.

TØMMERNESET - Hamarøy 

Vi starter med en liten kjøretur, ca en halvtime, til første ladestopp som er på Tømmerneset, på Hamarøy der man kjører ut til Steigen.  Det minner meg om at vi enda ikke har vært i Steigen, så kanskje må det bli en Nord-Norge-tur til, selv om vi flere ganger har sagt at "Nå blir det ikke flere så lange turer..." Det er ikke så langt til Steigen da - i alle fall ikke om vi sammenligner med Berlevåg...  En liten rusletur, ei skive i hånda og litt beundring av omgivelsene, så var vi klare til å kjøre videre til Drag hvor vi forhåpentligvis kom til å få bli med ferja uten å vente for lenge. 

DRAG - KJØPSVIK

I dag tar vi ikke den "vanlige" veien - dvs E6 nå tar vi Riksvei 822 med ferje Drag - Kjøpsvik som jeg også husker fra barndommens mye omtalte tur.  Drag husker jeg, for jeg syntes at det var så rart navn...  Ulempen med å kjøre den veien, er at ferja går ikke så ofte som Bognes - Skarberget.  Båten er litt mindre og noen ganger har de med seg spesialtransport som gjør at det er færre plasser på ferja.  Men vi beregnet god tid, hadde vel bare en 7-8 biler foran oss i køen og kom oss greit med. Det ble en fin tur over fjorden.  Neste gang skal vi være litt mer turister på Drag også, men det ble det ikke tid til denne gangen. 

STETINDEN - Norges Nasjonalfjell

Ikke bare kom vi med ferja, vi fant oss også et koselig bord å raste ved da vi kom til Stetinden.   Det er tid for lunsj, og det kan vel nesten ikke bli finere enn å raste ved fjellet. Det er magisk rett og slett. Her er det både fjellklatrere, andre turfolk og folk som "bare" skal se eller ta en pause, sånn som oss, ganske folksomt. Men likevel helt fint å være her.  Det må være noe med det mektige fjellet som jorder og skaper ro. Fjellet kan sees langt unna, fra minsts 7 prestegjeld blir det sagt.  Det er så spesielt og synlig, selv langt unna, at det ble brukt som seilingsmerke.  Her har jeg skrevet litt om Stetinden tidligere.

Vel, uansett hvor vakkert det er her ved foten av fjellet, må vi komme oss videre.  Turen i dag er ikke så veldig lang, men vi vil gjerne ha litt tid i Bjerkvik i kveld. 

MIMRETUR INNOM KJELDEBOTN

Nord-Norge-turen i 1970 er noe jeg stadig kommer tilbake til. Den sommeren er kanskje årsaken til min fascinasjon for Nord Norge og bilturer i det hele. Farfar var fra Kjeldebotn, litt sør for Ballangen og denne dagen tok vi oss tid til en liten omvei for å se om jeg fant igjen stedet vi var på den gangen, Tjelde i Kjeldebotn.   Jeg fant en plass som minnet meg litt om hvor vi var, men sikker er jeg ikke. Det er ikke så viktig heller.  Men butikken fant vi!  Og den er jeg temmelig sikker på at her var det butikk da vi var her også.  Helt sikkert ikke Joker den gangen, skal jeg gjette var det "Samvirkelaget" som det het den gangen.  Jeg kan selvfølgelig ta feil...   

BJERKVIK

Nå er det strake veien videre!  Det ble et raskt ladestopp på Circle K i Narvik før vi kjørte bort til Jernbanestasjonen for å kjøpe billetter til morgendagens utflukt.  Helt greit å strekke litt på beina  Da passet det å strekke litt på beina igjen, selv om det bare bare en liten kjøretur igjen av dagens etappe. Bjerkvik ligger innerst i Herjangen (Herjangfjorden)16 km nord for Narvik.  

Det var godt å komme fram!  Det er vakkert her, været er strålende, hotellet helt utmerket, nydelig mat, lett tilgjengelig mat til Ellinor og fjord og fjell til å hvile øynene på.  Det var absolutt ikke vondt å sitte her og se utover fjorden og fjellene eller å rusle langs fjorden. Det fortjener faktisk et innlegg for seg selv! 

MØRSVIKBOTN CAMPING, NORDLAND

Vi har en tendens til å velge de samme campingplassene som vi har vært på før, fordi det er så "hjemme"koselig å komme tilbake. Og fordi vi liker dem, selvfølgelig.  Men noen ganger må vi (heldigvis) velge noe annet

Årets første nye overnattingsplass var  Mørsvikbotn camping  som ligger i Mørsvikfjorden i  Sørfold kommune, rett ved E6.  Bildene på nettsiden var flotte og beliggenheten passet perfekt i forhold til hvor vi kom fra (Mo i Rana) og hvor vi skulle neste dag (Bjerkvik, litt nord for Narvik) og de hadde enkle "rimelige" hytter som så ut til å ha fin beliggenhet, til og med med litt utsikt. 

De har hytter i flere prisklasser. De billigste til 500 kr uten do og dusj til over 1000 for de dyreste med kjøkken og bad.  

Som vanlig valgte vi den billigste. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har sagt at NÅ er det slutt på overnatting hvor vi må ut å gå på do, og jeg vet ikke hvor mange ganger vi har "glemt" det neste gang vi bestiller... Men nå har vi rett og slett endt opp med at Frøken Lommebok vinner den diskusjonen og er superglade for at disse hyttene fremdeles eksisterer.  Ofte er de koselige og / eller morsomme også, så får vi heller hive på joggedressen støvler for og gå på ut for å gå på do om natta om det trengs. (Støvler er ofte enkelt uansett vær fordi de bare er å stikke beina oppi).

Du vasker selv eller betaler for å slippe.  Vi velger alltid å vaske selv.  Det utgjør noen kroner i løpet av en lang ferie. 

Utsikt trumfer alt, og med fint vær blir det jo ekstra fint!  Selv med bobiler mellom hytta og fjorden, var utsikten flott.  Stille og rolig var det her også.  Hyggelig betjening er også bra, og rene fine sanitæranlegg teller også.  Her var alt på stell. 

Vi satt mest på verandaen og nøt utsikten.  Det er fint å bade i Sørfjorden - det testet halvparten av oss ut!  Ellers er det TV-rom, Grillhus og Felleskjøkken tilgjengelig. 

Døgnåpen selvbetjeningsbutikk ved E6, 400 meter sør for campingplassen.

Vi har nok fått en ny favorittcampingplass på lista!  

Dag 8 på tur - Inn i midnattssolens land

I dag skal vi krysse Polarsirkelen på Saltfjellet.  Det er alltid stas. Vi skal se om vi får ladet litt på "Verdens mest kaotiske ladested"  eller Fauske som andre kaller det.  Og til slutt skal vi ende opp på en campingplass vi ikke har vært på før, Mørsvikbotn camping.  Det gleder vi oss til.  

Dagen startet med å snuse fram en lader i Mo i Rana-området, kombinert med å fylle kaffe....  Min cellegift-hjerne fungerer bare sånn passelig for tiden, men viss det er noe den kan, så er det å finne ladere.  Ladeplassene fra 3 år siden sitter godt lagret i "lade-hjernen" - tror det er et eget beskyttet område ...

LADESTOPP FOR BIL OG FOLK PÅ KROKSTRAND

Første stopp da vi kom ut av Mo i Rana og begynte på veien mot Saltfjellet (E6) var på, eller er det i Krokstrand. Her har vi både ladet og spist et par ganger før. I tillegg til ladere er det en koselig kafe her.  Der har de god kaffe, mat, toaletter og bord både ute og inne.  Vi benyttet anledningen til å få spist frokost mens vi ladet.  Alltid kjekt å kunne gjøre minst to ting på en gang.  Enten det er spise litt, strekke på beina, sjekke ut en severdighet eller bare å slappe av.  

POLARSIRKELSENTERET, SALTFJELLET

Polarsirkelsenteret, sånn omtrent midt oppå Saltfjellet, også en av disse "må stoppe" stedene.  En av disse milepælene som vi bare MÅ ha med oss.  Ett år kjørte vi Kystriksveien nordover, og det er en kjempefin vei å kjøre.  Men vi har funnet ut at vi MÅ kjøre E6 nordover for å passere Porten til Nord-Norge og Polarlsirkelsenteret / Saltfjellet for å få den "riktige" følelsen. Vi er nok litt rare.... Men det lever vi bra med.  Veien over fjellet er veldig fin å kjøre.  God vei, fin natur, ingen "skumle" svinger og helt normal veibredde hele veien.  Plutselig kan man treffe på toget også. Det har vi gjort noen dager nå, men nå er det ikke så lenge til vi og toget skiller lag.  

På Polarsirkelsenteret  bys det på fin natur, mat, do og softis. Ofte litt hektisk og ganske "Turistisk" både ute og inne. Annet kan man vel ikke regne med. Vi kan ikke klage heller, for vi er jo turister vi også. Denne gangen hadde vi oss bare en softis og en do-tur her før vi dro videre.  I dag skal vi til en helt ny (for oss) campingplass som på papiret (eller skjermen er det vel egentlig) ser veldig koselig og idyllisk ut.  Om det stemmer med virkeligheten blir det en god kveld der i finværet. 

Neste stopp er Fauske - et av Norges mest kaotiske "veikryss"... enten man skal fylle bensin eller strøm.... Det var sikkert ikke den smarteste tida å komme hit på heller, sånn ca kl 16.00 på en hverdag.... Men heldigvis, og utrolig nok fikk tåkehjernen min et lyst øyeblikk.... og vips så fant vi en helt ledig ladeplass, der vi ladet sist vi var her. Litt bortgjemt, men den lurte ikke min innebygde "laderadar".  Litt mer strøm nå, så er vi på vei videre nord.

En gang i tida var jeg i slekt med "halve" Fauske, det føltes i alle fall sånn da vi var her i 1970.  Det er så langt tilbake at det var før veien til Sulitjelma kom.  Vi tok tog opp og ned og broren min fikk sitte i lokomotivet og "kjøre" toget.   Lokføreren var en eller annen vi var i slekt med.  En grand-onkel eller fetter av min far eller noe sånn tror jeg. Det var stor stas og gøy å komme hjem etter ferien å fortelle det til familie og venner. 

MØRSVIKBOTN CAMPING - HERE WE COME!  

SELVBETJENING ER BEDRE ENN INGEN BETJENING...

Dagens endepunkt er Mørsvikbotn camping 77 km og en drøy times kjøring nordover fra Fauske. 

Vi er snart framme, men først må vi handle litt mat.  Dette var den første av "Selvbetjenings"-butikkene vi traff på underveis.  Det er et veldig praktisk konsept.  Riktignok har de ikke verdens beste utvalg, men en liten butikk er bedre enn ingen butikk. Vi fant både middag til i dag og frokost til i morgen. 

En par minutters kjøretur til nå, så var vi framme ved dagens mål, Mørsvikbotn Camping i Sørfold kommune, ca 

Trollmor og Trollfar falt pladask og var strålende fornøyde med Mørsvikbotn camping!  Og værgudene var absolutt på vår side.  Det hadde de jo vært hele ferien så langt, heldige oss.

Ja, hva skal vi si-  Mørsvikbotn camping altså - du leverte på høyeste hold.  Hytta var enkel, grei og ren - det holder lenge for oss!  Utsikten var magisk og bestillingen på fint vær virket også.  Hytta lå akkurat litt høyere enn bobilene, sånn at de ikke sperret altfor mye for utsikten.  Vi kunne nesten ikke vente på å sette oss på verandaen å nyte.  Men magen ropte høyest, så mens mannen i huset bar inn fra bilen og gjorde klar sengene, satte jeg i gang med middagen som skulle inntas på verandaen.  

Herlighet for en kveld det ble.  Vi koste oss på verandaen, nøt utsikten og roen, spiste vår enkle middag og hadde det rett og slett bare helt topp.  Mannen i huset fikk seg til og med et kveldsbad.  Det var nok for kaldt for meg....  I morgen går turen videre til Bjerkvik, litt nord for Narvik.

Den syvende dagen i bilen - Mo i Rana neste

Været er aldeles strålende, så i stede for å spise frokost på hytta, bare rydder vi ut og kjører de omtrent 3 km sørover til nærmeste ladeplass.  For en vakker morgen med frokost på ladeplassen ved Namsen. Ellinor hadde fått godt med mat dagen før, så det blir bare litt påfyll mens vi raster.  Det diskuteres stadig om det er riktig / best / lurest å stoppe for å lade eller lade når man stopper.  Vårt svar er fremdeles "JA" Så hva som er mest nødvendig denne dagen, er jeg ikke sikker på, men jeg tror at akkurat i dag var det å spise mens vi ladet. Da både vi og bilen hadde fått nok påfyll, satte vi nesa nordover igjen. I dag skal vi ende opp rett sør for Mo i Rana - på Yttervik camping, noe vi gleder oss veldig til. Jeg tror at dette og Lofthus er de to største favorittene våre.

PORTEN TIL NORD-NORGE

Noe annet som gir oss den skikkelig følelsen av å være i Nord, er "Porten til Nord-Norge" .  Det var mye veiarbeid rundt her denne gangen. Det satte nok litt demper på den magiske gleden.  Men vi fikk oss is og kaffe, en do tur og en strekk på beina selv om det bare er en liten kjøretur, sånn ca 30 minutter fra Nyheim og hit. 

Toalettene her er helt greie.  Jeg har alltid en liten pakke wipes og litt "nød-dopapir" i veska og i bilen på tur.  Anbefales. Det er kjedelig å måtte stikke ut i bilen når man sitter der på do og finner ut at det ikke er papir.  De fleste toalettene underveis er greie nok, men det er alltid greit å ha muligheten til å tørke over setet og ikke minst til å vaske hendene dersom det ikke er såpe og papir tilgjengelig. 

Dagens plan er å kjøre "Villmarksveien",  på østsiden av Korgfjellet.   Det skulle være en avkjørsel sånn rundt Majavatn, etter det vi trodde.  Men det tidligere omtalte vei-arbeidet forvirrer oss nok litt (mye), så "plutselig" dukker det opp et skilt til Laksfors....  Da vet vi med en gang at nå har vi kommet for langt.  Vi orker ikke å snu og lete etter avkjørselen.  Ingen Villmarksvei på oss i dag, vi får se om det passer på vei sørover igjen.  (Og jeg vet jo nå at det gjorde vi)

MOSJØEN

Mosjøen er en av byene som henger igjen i mitt hode etter Nord-Norge-turen på 70-tallet.  Den som antageligvis har satt i gang min enorme glede og interesse av å reise i Norge. Mosjøen er Helgelands eldste by, og den nest eldste i Nordland. Bare Bodø er eldre. Veldig koselig plass å stoppe.  Og så henger det mye artige og / eller fine ting på husveggene og pynter opp også. 

En rusletur i Sjøgata er aldri å forakte! Denne gamle delen av byen som i likhet med andre "gamle" steder på 70-tallet skulle "jevnes med jorda" og forsvinne.  Minnene om fattigdom og tunge tider skulle gjemmes og glemmes.  Nå var det nye tider! Heldigvis var det noen "irriterende raringer" som klarte å få stoppet det, både her i Møsjøen og andre steder i landet.

Det er flere koselig plasser å spise her enten det en middag, et enkelt lunsjmåltid eller bare "noe til kaffen".  Denne gangen er det bare Elinor som får mat her.  Vi uten hjul nøyer oss med å bevege oss litt. 

 

ØST  - VEST - OVER ELLER GJENNOM...

KORGFJELLET NESTE

Korgfjellet Fjellstue

Korgfjellet, ja.  Du kan kjøre gjennom -  over -  på østsiden eller på vestsiden, i alle fall om sommeren.  

Gjennom betyr Korgfjell tunnelen,  E6's lengste tunell - 8533 meter lang, åpnet i september 2005.  Fin å kjøre gjennom, men tunneler er så kjedelige...  

Øst - den omtalte "Villmarksveien", mellom Trofors og Korgen.  Den som vi overså.   Ikke så spennende som det høres ut, i alle fall ikke i våre øyne.  Men alltid kjekt med en vei som gjør at man kan kjøre av hovedveien. 

Over - i alle fall når Kong Vinter ikke lager problemer.  Veldig fin vei å kjøre og tar ikke så mye lenger tid enn å kjøre gjennom.  Fjellstua på toppen. 

Vest - Strengt talt kan du kjøre vest for også, men da må du ut til Kysten. Det blir en fin, men LANG omvei. Fra Mosjøen kjører man da via Nesna. Det inkluderer ferje (Levang - Nesna) og man kommer ut på E6 igjen ved Mo i Rana.  Uten stopp og uten ventetid på ferja tar det 2 1/2 time. Kan være lurt å sjekke ferjetider.  Vår erfaring er at den ikke går like jevnt og trutt som mange andre ferjer.  

KORGFJELLET FJELLSTUE

Vi valgte over - som vi alltid gjør om vi har tid.  Det ble en matbit på kroa på toppen og litt beundring av naturen. Og ikke minst - tid til å dvele over historien.  Her som flere andre steder i Nordland, er det mye krigshistorie og minnesmerker.  Det gjør like mye inntrykk hver gang.  

VI MÅ IKKE GLEMME: BLODVEIEN

Dette er også en del av "Blodveien"  - veien som ble bygget av hovedsakelig Jugoslaviske fanger under andre verdenskrig.  De ble ikke akkurat ble behandlet pent verken på "jobb" eller i leirene de var plassert i. Blodveimuseet i Rognan. et par timer nord for fjellet er forresten absolutt verdt et besøk om man skal den veien.  Det er mye informasjon underveis også. Stopp minst ene plass!

YTTERVIK CAMPING IGJEN OG IGJEN OG IGJEN

En annen favoritt-campingplass er Yttervik.  Her havnet vi ved en tilfeldighet i 2011 siden har vi ikke stoppet å stoppe her...  Denne gangen er ikke noe unntak.... 

Det her skjedd en del her på de 14 årene, spesielt de siste hvor det har kommet nye eiere.  Her finnes Igloer  og en panaromahytter, men heldigvis (for oss) har de fremdeles de "vanlige" campinghyttene med utsikt mot fjorden - akkurat de vi elsker.  De blir riktignok litt mer fancy etter hvert de også, men de er nå der fremdeles. Håper bare at de ikke blir altfor dyre etter hvert.  

Sist vi var her regnet det i tre dager til ende, denne gangen traff vi 100%  med vær-bestillingen og Trollmor og Trollfar kunne virkelig kose seg med utsikten.  Jeg fikk akkurat den kvelden jeg ønsket meg! 

En liten rusletur på camping plassen utpå kvelden .  Her var det flere som badet.  Vi nøyde oss med å se på...  er vel ikke dem her i verden som er mest glad i å bade. 

For en kveld det ble, og selv om vi "misset"  Villmarksveien var dagen absolutt en suksess. Strengt talt er det ikke midnattssol i Mo i Rana, men det er ikke langt unna!  Disse bildene er tatt litt før klokka halv elleve om kvelden. Da var det på tide å tenke på å finne senga, få en god natts søvn - med verandadøra åpen for å høre lyden av og kjenne luften fra Ranafjorden.  I morgen skal vi videre nordover, krysse Polarsirkelen og ende opp en campingplass vi ikke har vært før!  Det blir spennende. Fortsetter værgudene å være på vår side, så kommer det til å bli nok en herlig dag på veien. 

TAKK FOR OSS ENNÅ EN GANG YTTERVIK!  DERE LEVERER!