DAG 11 - FINNMARK NESTE - via SKJERVØY TIL ALTAFJORD CAMPING

Utsikt fra Altafjord camping 

Ny dag, nye muligheter og også en ny opplevelse.  Dagens ende punkt er Altafjord camping, Langfjordbotn noen mil øst for Alta.  Hvorfor akkurat her?  Jo, fordi utsikten så fin ut. Og det var den også!  En annen ny opplevelse på veien, var turen innom Skjervøy.  Ellers var resten gamle kjente veier og et par nye veier.  Nye veier liker vi ikke....  men vi skjønner jo at veiene ikke er laget for oss som er på besøk sånn innimellom....  de nye veiene er sikkert helt topp for folk som bor i området.

Lyngsalpene 

Men aller først må vi finne et godt utgangspunkt for å beundre Lyngsalpene før vi forlot Olderdalen.  Vi vet jo ikke om været er like fint på vei sørover igjen. Fra ferjekaien i Olderdalen til Skjervøy er det ca 70 km.  Fra avkjørselen på E6 og ut er det litt over 30 km, så det forlenger dagens tur med omtrent en time.  Litt mer, for vi racer ikke akkurat utover.  Er vi på tur, så er vi på tur.  

EN SVIPP-TUR UT TIL SKJERVØY

Skjervøy kommune består av en gruppe øyer hvor Skjervøy er kommunesenter.  Kommunen har 2680 innbyggere.  Hele kommunen består av øyer og det går hurtigbåt mellom Skjervøy og Tromsø.  Veien ut er fin og går gjennom tunneler og over bruer.  Ikke glem å stoppe å se på utsikten og omgivelsene!

Her har det vært fint-folk før oss!  Tviler på at vi får et minnesmerke etter oss her, men vår flotte Konge og Dronning fortjener det helt sikkert!  Vi ruslet bare litt rundt og fikk oss en kopp kaffe og litt å bite i.  Vi anka jo litt på å komme oss videre også. 

MAT TIL BIL OG FOLK

Elinor står der borte og får mat fra en av sine favoritt-leverandører.  Vi fikk krysset av enda en Ishavsveien-lader på lista.  Ikke at det er så viktig, men det har blitt en liten "greie" at vi skal få se om vi kan få ladet på alle Ishavsveiens ladere!  Klarte ganske mange sist, for tre år siden, men det er noen igjen.  Denne dagen ble det en mindre.....  nå er det ikke mange igjen...  Det betyr selvfølgelig ingenting, har bare blitt en slags (barnslig) lek for oss. Barnslig, ellers kanskje skal man si barnlig, skal man aldri slutte å være.  Utrolig hvor mye gøy man kan få ut av det, selv om vi kanskje er de eneste som synes at det er gøy. Vi var litt spente på om vi fikk ladet, for dagen før stod det at hurtigladeren var ute av drift.  Men denne dagen var alt i orden.  

SKJERVØY KIRKE

Skjervøy kirke er Nord-Hålogalands eldste kirke som fremdeles finnes. Kirken er fra 1728 og plass til 225 personer.  Allerede på 1500-tallet vet man at det stod en kirke på Skjervøy.  Det tyder på at denne kirken forfalt og de ble etter hvert erstattet av denne  "nye" kirken. 

Litt påfyll til bil og folk, så var det så sette nest inn mot fastlandet og videre nord og øst.  Det ble litt få bilder fra Skjervøy dessverre.  Men vi har vært der, og det husker vi!

OLDERDALEN - DET VAKRESTE JEG VET - dag 10, del 2

OLDERDALEN - FRØYAS HUS (NESTEN) MIDT PÅ FERJEKAIEN

 

Utsikt fra vinduet på rommet vårt mot ferja.

Frøyas hus var en av de litt spennende overnattingene vi hadde bestilt. Vi har stort sett holdt oss til "trygge ting" som campinghytter, hotell og pensjonat  - har ikke kommet oss inn i det med private utleiere.  Men Frøyas hus på ferjekaien i Olderdalen ble unntaket fordi det var det vi fant og som passet for oss i området. Huset hadde flere rom, men akkurat da vi var her, var det bare oss og et tysk par som bodde i huset.  Vi hadde rom med dusj og toalett, utsikt mot fjorden og et felleskjøkken hvor vi kunne lag oss mat. Der ble det også en hyggelig prat med vår tyske medbeboere.  Vi koste oss skikkelig og sov godt og nøt både utsikten til og lyden fra ferja...  Vi bor gjerne her en annen gang også!

Det er kveld på kaien og i Frøyas hus og vi er superfornøyde med dagen og gleder oss til morgendagen, for da skal vi prøve noe nytt...  eller i alle fall besøke en plass vi ikke har vært før.  Eller, det er ikke helt sant der -  vi har vært på kaien der i omtrent 20 minutter en gang for mange år siden,  - da var vi der med Hurtigruta i 1998.  Hvor vi skal? Til Skjervøy.  Mer flotte fjell, mer hav og fjorder....  og så skal vi ende opp ganske rett etter den gjenoppståtte fylkesgrensa til Finnmark på turens billigste hytte.

DAG 10 del 1 - BJERVIK - HEIA - BIRTAVARRE

Takk for oss Narvik, Bjerkvik og Nordland!  Nå forlater vi dere for noen uker, og akkurat i dag skal vi inne i noe av det "Vakreste jeg vet".  Det er så mange vakre steder i Norge, så mange fine steder å være i og se på, så mye  variasjoner og egentlig er det helt umulig å lage noen kåring av det vakreste som finnes i landet her - "Store speil langs vegen der, hva er vakrest i landet her"...   Noe av det vakreste jeg vet om er Lyngen.  I alle fall i fint vær og uten tåke.  Og heldigvis pleier vi å ha flaks med vær-bestillingen når vi er her.  Ikke bare her, men med det aller meste av turen.  Vi fikk ikke regn før vi kom til Sør-Trøndelag på vei hjem igjen. Værgudene var virkelig på vår side denne gangen!

HEIA I TROMS

Et annet av de stedene vi bare MÅ stoppe, minst en vei i alle fall, er på Heia ved E6 i Storsteinnes i Troms. Det ligger litt nord for Bardufoss og et par timers kjøring sør for Tromsø. Det startet med en lavvo i 1994 og deretter har det bare gått en vei: Oppover.  Jeg tror ikke at det er mange ganger, om det er noen, som vi har kjørt forbi i alle fall.  Her er det kaffe på bålet, deilig og varmt i lavvoen (eller egentlig er det vel lavvoer nå, for den ene som de startet opp med for 30 år siden har blitt for liten. "Skeia fra Heia" som jeg kjøpte her for flere år siden, henger mer eller mindre fast rundt halsen min.  Det er lykke-skeia mi mi! Det er en lang historie som jeg ikke skal komme inn på her. Men for meg er den like mye verdt som en diamant, kanskje mer.  Denne gangen ble det er rusletur i butikken og en kopp kaffe ved bålet før vi kjørte videre nordover og omtrent det samme noen uker senere på vei sørover igjen.  

BIRTAVARRE, KÅFJORD KOMMUNE

Neste stopp, bortsett fra en kjapp lading i Nordkjosbotn, er Birtavarre i Kåfjord kommune.  Vi har aldri overnattet her, bare gjort noen korte stopp.  Men blir det flere store Nord-Norge-turer på oss, så er dette området en plass vi absolutt skal stoppe og overnatte.  Det er mye historie rundt her som kan være verdt å få med seg. Og selv om vi har det med å havne på de samme plassene, fordi det er så kjekt der...., er det fint å få utvidet den horisonten litt også. Som sagt flere ganger:  Dette er et område med mye interessant historie.

BIRTAVARRE KIRKE / BEDEHUS

Birtavarre kirke er kirken som ikke er noen kirke, men et bedehus som likevel får gjøre noen kirkelige handlinger, som f.eks barnedåp.  Det gamle kapellet ble brukt til oppbevaring og etter hvert rasert av tyskerne under krigen. Det ligger veldig fint til, ganske rett ved veien og det passer så fint inn der det ligger med fjellene i bakgrunn. 

Det ligger nesten litt trolsk til - i alle fall når skyene på himmelen er så fine som denne dagen.  Det er veldig fint å rusle rundt her. Ved bedehuset er det også kirkegård og  minnebauta over falne under andre verdenskrig. Nord-Norge ble hardt rammet og her er det mye historie å få med seg.  I disse tider gjør disse historiene inntrykk på en helt annen måte enn for noen år siden.  For selv om dette er lenge siden, er ikke krig noe som skjer langt unna oss - i andre verdensdeler.  Det skjer i Europa. Naboen i nord-øst som var vår redningsmann og støttespiller, spesielt i nord,  under andre verdenskrig og som har grense til Norge ikke så langt herfra, har plutselig blitt vår fiende.  På vår forrige store Nord-Norgetur satt vi bare et par hundre meter unna grensa til Russland og rastet.  Litt lenger nord og øst, riktignok. men det føles litt rart likevel, eller mest trist kanskje. 

Jeg (vi) elsker dette området.  Kunne skrevet masse om det, og selv om jeg prøver å fatte meg i korthet, så blir det så langt at jeg deler dagens etappe i to for å få med litt og lager et eget innlegg om dagens endepunkt: Olderdalen - det som jeg tror kanskje er "det vakreste jeg veit" - i alle fall er det høyt på lista. 

Så nå går turen videre fra det litt Trolske området her til det som er så vakkert at jeg blir like "tussete" hver gang jeg kommer dit:  Olderdalen.

RALLAREN - INGEN TUR TIL NARVIK UTEN Å FINNE HAM!

RALLAREN

Tilbake til 1970 og familieturen som jeg har gitt ærend for mine enorme interesse for å reise i Norge.  En av de tingene som fascinerte med den gangen, var farfars historie om Rallaren.  Farfar var fra Kjeldebotn, en times kjøretur sør for Narvik.  Mulig vi hadde rallere i familien, mulig var han "bare" interessert i historie eller kjente noen... jeg vet ikke.  Han var født i 1897, så man skal ikke se bort i fra det. 

Rallaren har hatt en plass i mitt hode etter det.  Jeg har til og med en pynte-figur av rallaren som jeg arvet etter farmor og farfar.  Og en ting er jeg helt sikker på: farfar tok oss med til Narvik og viste oss Rallarmonumentet  som ble reist til 1959 og ble avduket av Kong Olav V. for å minne om den viktige jobben rallarene gjorde med bygging av malmbanen.  

Han står så staut der og speider utover mot jernbanen og byen. 

Og han er nok uten tvil en av dem som har æren av at Narvik ble og er den byen den er i dag! 

Egentlig har jeg aldri helt visst hvor den står..  Jeg har bare plutselig funnet den på vandring eller når vi har kjørt gjennom Narvik.  Men nå bestemte jeg meg for at jeg skulle legge merke til hvor den var.  Den står i Gulbrandsens Park, ved krysset  E6/Kongensgate og Frydenlundgata snaue 5 minutter å gå fra jernbanestasjonen.  Det er vel derfor jeg aldri har fått beliggenheten helt definert.  Jeg har bare plutselig sett den når vi har kjørt gjennom Narvik på vei sør- eller nordover.

Det ble egentlig bare jernbanen, rallaren og litt mat på nærmeste kjøpesenter til oss denne dagen i Narvik.  Men det holdt det før vi tok bussen tilbake til Bjerkvik og nøt kvelden der med god mat i restauranten på hotellet og en fin rusletur langs stranda.  

Takk for oss, Narvik!  På vei sørover igjen kommer vi nok bare til å kjøre rett gjennom for da har vi en ganske lang kjøredag. 

Noen funfacts før vi forlater Narvik for denne gangen: 

Mjølner Fotballklubb var den første Nordnorske klubben som spilte i den øverste divisjonen i Norge? Den gangen, i 1972,  het det 1. divisjon, ikke Eliteserien sånn som nå, Klubben feiret også 40 år det året og er still going strong, men ikke i øverste divisjon lenger. 

47 år seinere var Narvik Ishockey klubb den første nordnorske klubben som spilte på øverste nivået i Norge. 

Narvikfjellet skisenter som ligger på Fagernesfjellet rett ved byen, har arrangert flere norske mesterskap i alpint og i 2029 skal de arrangere Verdensmesterskap i alpint.  Det er første gang VM blir arrangert i Norge. Kult!