Øysand camping, Melhus sør for Trondheim

 

Resepsjonen

Flott beliggenhet, rett ved fjorden.

Øysand camping ligger flott til ved fjorden sør for Trondheim sentrum.  Det tar ca 20 minutter bil og 35 minutter med buss. Det var vårt andre besøk her, men det er 13 år siden sist, så det har skjedd ting siden da.  Vi likte oss godt den gangen også.  Og vi ble ikke skuffet da vi kom tilbake denne sommeren. Værgudene var også på vår side, så det ble en nesten magisk kveld "på hytta".  

Den lille, enkle, men fin hytta vår.

Vi elsker de små enkle hyttene som heldigvis fremdeles finnes på mange campingplasser.  Og det valgte vi her også.  Riktignok var nok denne hytta dyr i forhold til en del andre hytter av samme type.  Men et godt alternativ uansett for oss.  Denne hytta var ren og pen og hadde akkurat det vi trengte for å ha en fin kveld og en god natt.  Den var uten vann, men det var bare noen få meter å gå til nærmeste sanitæranlegg som hadde både kjøkken, toaletter og dusj.  Anleggene var rene og fine. Jeg sa for et par år siden at nå har vi blitt "for gamle" til å fly ut på do.  Men....  vi er så glade i å reise og gjerne reise langt også, og det har vi ikke råd til om vi skal bruker altfor mange 100-lapper på overnatting.  Akkurat denne hytta var ikke den billigste av de enkle, men likevel billigere enn hotell eller mer luksuriøse hytter.  Vi storkoste oss her!  At været var så flott, gjorde det jo ikke akkurat verre!  

Soverom med dobbeltseng - kanskje feriens beste hytteseng!

"Stue" / Oppholdsrom

"Oppholdsrom" og kjøleskap og enkelt utstyrt med kopper og kar.  Vi har med også også, men finnes det på hytte pleier vi stort sett å bruke det som er, så lenge det ser rent og ordentlig ut. 

Vi satt mesteparten av kvelden på plattingen utenfor hytt og nøt været og utsikten. Utrolig deilig. Og så måtte vi rusle oss en tur langs sjøen og nyte lyden av hav, sol og fin utsikt. Det ble en fantastisk kveld på Øysand camping.  

ØYSAND CAMPING - NETTSIDE

Dag 5 - FRA BESSHEIM OVER DOVREFJELL TIL ØYSAND CAMPING LITT SØR FOR TRONDHEIM

 

Ny dag, nye muligheter. Det er den femte feriedagen og turen går videre til Øysand camping litt sør for Trondhjem. Vi har vært her før, men det er 13 år siden og akkurat det husker jeg ikke så mye av heller. Den gangen var jeg så sjuk da vi kom hit at jeg omtrent ikke var på utsiden av hytta. Et par dager senere fikk jeg påvist en ganske alvorlig lungebetennelse på sykehuset i Mosjøen, så det var vel ikke så rart at formen ikke var på topp.  Bedre lykke denne gang!

Denne strekningen har vi kjørt mange ganger, så veldig spennende er det jo ikke. Men det betyr ikke at ikke er fint! Eller at vi ikke nyter det.  Det er noe med det kjente når man er på tur også. Og det er muligheter både for å oppdage og gjenoppdage.  Mest gjenoppdage denne dagen. 

VÅGÅMO

Dagens første stopp er allerede på Vågåmo, bare en times kjøring fra Bessheim. Vågåmo er administrasjonssenter i Vågå kommune, har rundt 1500 innbyggere og ligger fint til ved Vågåvatnet.  Vi benytter ladepausen til å strekke på beina og å fylle kaffe. Klarer du å se godt etter på bildet med kommunehuset, kan du se Jutulporten. Er du riktig heldig er Jutulen ute, så kanskje ser du ham også.  Det er riktignok mange år siden han viste seg sist, og det blir vel sagt at man skal være glad for å slippe å se ham....

Da er det nok tryggere å rusle en tur bort til Stavkirka, som egentlig ikke er noen stavkirke, selv om den ofte omtales som det.  Den er bygget med materialer fra en gammel stavkirke som stod her en gang, og det kan ha blitt brukt materialer fra andre stavkirker også. Dagens kirke, Vågåkyrkja, er fra 1600-tallet.  Stavkirke eller ikke, den er fin og stemningsfull der den ligger.  Den var stengt da var der, så vi var ikke inne.  Vi bare ruslet litt rundt mens ho Ellinor fikk "frokosten " sin.

NORD-SEL KIRKE

Nord-Sel kirke med statuen av Kristin Lavransdatter utenfor. Statuen var en gave fra Aschehoug forlag i forbindelse med Sigrid Undsets 100-års jubileum for hennes fødsel i 1982.  Med kirken, porten, statuen, kirkegården og naturen er dette en fantastisk plass å stoppe og bare kjenne på freden og roen og nyte omgivelsene. 

Krigskirkegården med engelske graver fra unge gutter og menn som ble drept her i april 1940.

Fra den ene kirka til den andre... og det er ikke første gangen vi stopper her heller.  Det er bare sånn omtrent 20 minutters kjøretur over fjellet mot Gudbrandsdalen, men likevel passer det med en stopp og en strekk på beina her, sånn som sist gang og sikkert gangen før der også...  Det ble et ekstra fint opphold her ved kirka denne dagen.  I motsetning til de andre gangene vi har vært her, så var kirka åpen, og av en eller annen grunn har vi heller aldri gått inn porten her, men det gjorde vi nå.  

Da oppdaget vi krigskirkegården som ligger rett ved siden av kirkebygningen. Det var et sterkt møte med historien.  Her hviler engelske gutter og menn - som ble drept under Slaget om Otta.  Og som jeg vel har sagt tidligere - i dagens litt usikre situasjon med krig og uro ikke langt unna oss, gjør sånne ting enda mer inntrykk. Yngstemann her var vel bare 19 år gammel, om jeg ikke husker feil. 

Da krigen kom til Otta

SÅ ER DET DOVREFJELL DA...

Jeg vet at jeg sier eller skriver det hver gang det handler om Dovrefjell.  Men...  Det er virkelig noe med Dovrefjell. Her finner vi ikke de bratteste bakkene eller den smaleste veien, ikke de krappeste svingene eller mest spektakulære fjellene eller utsiktspunktene.  Men det er trygt, godt og stødig... og fint. "Enig og tro til Dovre faller" - det er jo dette som burde vært nasjonalfjellet vårt. Det er som en trygg bestefar som ligger (eller sitter) der og vet at han har masse flotte barn og barnebarn spredd rundt omkring - vakrere, mer spenstige, mer spektakulære, en og annen som er kjent langt utenfor landets grenser, som har flere "følgere" og som det snakkes mer om. Men der ligger han som en godslig bestefar med vide armer, trygge klemmer og runde kanter, klar til å ta oss i mot. Ja, det er virkelig noe med Dovrefjell, selv om du kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast. 

Dovregubbens Hall

Og så er det noe med Dovregubbens Hall - som det vel kanskje ikke heter lenger.  Det gjorde stort inntrykk da jeg kjørte over her for første gang for mange år siden og jeg var 10-11 år eller noe sånn.  Som jeg sikkert har sagt før, pappa var flink til å fortelle historier om steder vi besøkte da vi var på biltur.  Om de var 100% sanne eller ikke, vet jeg ikke.. Men jeg har elsket både Norgesferie, Nord-Norge, Dovrefjell og Edward Grieg's Per Gynt- musikk etter det.  Jeg hører lyden av "Dovregubbens Hall" i hodet mitt hver gang jeg går inn døra der. Og til og med når jeg sitter her og skriver. Noen av oss er rarere enn andre... Som sagt, så heter ikke Dovregubbens Hall heller lenger, tror jeg, tror jeg, og det et ut til at det har blitt nye eiere. Det er vel bare å innse at verden forandrer seg.  Men vaflene var like gode som tidligere. Og det meste ser likt ut.  

En liten pause her, og så er det klart for siste del av dagens etappe, uten mer stopp enn vi må. Ellinor fikk ikke mat ved Dovregubbens hall, så planen var å stoppe i Oppdal sånn at hun kunne få sin mat og vi handle vår.  Men....  Det er to plasser i landet her som vi ser på som de mest hektiske, i alle fall når det gjelder trafikk og antall biler i forhold til størrelse - uansett om det gjelder bensin eller strøm.  Den ene er Dombås, den andre er Oppdal.  Ikke så rart kanskje, ettersom de ligger på hver sin siden av der man starter på veien over fjellet. "Alle" skal stoppe der og bunkre opp, enten det gjelder bil eller mennesker.  Vi tok en liten runde sånn "i tilfelle", men endte opp med å kjøre videre.  Det var ingen strømkrise for vår del.  Og nå er det jo ikke langt mellom ladestasjoner heller, ganske annerledes enn da vi tok "Jomfru-turen" for 3 år siden. Dessuten kjenner vi bilen bedre, så må er det ikke mer ladeskrekk enn det var bensinskrekk tidligere.  Det er ikke alle steder bensinstasjoner ligger på rekke og rad heller.  Det det ble strøm, is og kaffe på Oppdalsporten og mathandel på Støren.  Mye kjekkere egentlig. 

FRAMME PÅ ØYSAND CAMPING, MELHUS

Øysand camping, resepsjonen

Det var deilig å komme fram til Øysand camping.  Vi hadde valgt oss en ganske enkel hytte for to, uten innlagt vann og uten koke muligheter, men med kjøleskap, gode senger og fin utsikt.  "Sanitær-bygningen" med toaletter og kjøkken var bare noen meter unna.  Været var perfekt til å grille pølser på verandaen med vår lille, men veldig praktiske gass-reisegrill.  Ellers var det bare å nyte kvelden og været.  Hytta var ren og fin og sengene veldig gode!  

VAKKER KVELD PÅ CAMPINGPLASSEN

Værgudene var skikkelig på lag med oss, så det ble en nydelig kveld - både ut og inne.  Igjen ble vi minnet på at selv om det er utrolig deilig å komme til "duk og dekke bord", så er det enda bedre med en koselig og ren campinghytte med akkurat det vi trenger.  Spesielt kombinert med en nydelig kveld med solnedgang. Kan det bli bedre?

Feriefølelsen senket seg skikkelig, og der ble den værende til vi kom hjem omtrent 4 uker senere.