Øysand camping, Melhus sør for Trondheim

 

Resepsjonen

Flott beliggenhet, rett ved fjorden.

Øysand camping ligger flott til ved fjorden sør for Trondheim sentrum.  Det tar ca 20 minutter bil og 35 minutter med buss. Det var vårt andre besøk her, men det er 13 år siden sist, så det har skjedd ting siden da.  Vi likte oss godt den gangen også.  Og vi ble ikke skuffet da vi kom tilbake denne sommeren. Værgudene var også på vår side, så det ble en nesten magisk kveld "på hytta".  

Den lille, enkle, men fin hytta vår.

Vi elsker de små enkle hyttene som heldigvis fremdeles finnes på mange campingplasser.  Og det valgte vi her også.  Riktignok var nok denne hytta dyr i forhold til en del andre hytter av samme type.  Men et godt alternativ uansett for oss.  Denne hytta var ren og pen og hadde akkurat det vi trengte for å ha en fin kveld og en god natt.  Den var uten vann, men det var bare noen få meter å gå til nærmeste sanitæranlegg som hadde både kjøkken, toaletter og dusj.  Anleggene var rene og fine. Jeg sa for et par år siden at nå har vi blitt "for gamle" til å fly ut på do.  Men....  vi er så glade i å reise og gjerne reise langt også, og det har vi ikke råd til om vi skal bruker altfor mange 100-lapper på overnatting.  Akkurat denne hytta var ikke den billigste av de enkle, men likevel billigere enn hotell eller mer luksuriøse hytter.  Vi storkoste oss her!  At været var så flott, gjorde det jo ikke akkurat verre!  

Soverom med dobbeltseng - kanskje feriens beste hytteseng!

"Stue" / Oppholdsrom

"Oppholdsrom" og kjøleskap og enkelt utstyrt med kopper og kar.  Vi har med også også, men finnes det på hytte pleier vi stort sett å bruke det som er, så lenge det ser rent og ordentlig ut. 

Vi satt mesteparten av kvelden på plattingen utenfor hytt og nøt været og utsikten. Utrolig deilig. Og så måtte vi rusle oss en tur langs sjøen og nyte lyden av hav, sol og fin utsikt. Det ble en fantastisk kveld på Øysand camping.  

ØYSAND CAMPING - NETTSIDE

Dag 5 - FRA BESSHEIM OVER DOVREFJELL TIL ØYSAND CAMPING LITT SØR FOR TRONDHEIM

 

Ny dag, nye muligheter. Det er den femte feriedagen og turen går videre til Øysand camping litt sør for Trondhjem. Vi har vært her før, men det er 13 år siden og akkurat det husker jeg ikke så mye av heller. Den gangen var jeg så sjuk da vi kom hit at jeg omtrent ikke var på utsiden av hytta. Et par dager senere fikk jeg påvist en ganske alvorlig lungebetennelse på sykehuset i Mosjøen, så det var vel ikke så rart at formen ikke var på topp.  Bedre lykke denne gang!

Denne strekningen har vi kjørt mange ganger, så veldig spennende er det jo ikke. Men det betyr ikke at ikke er fint! Eller at vi ikke nyter det.  Det er noe med det kjente når man er på tur også. Og det er muligheter både for å oppdage og gjenoppdage.  Mest gjenoppdage denne dagen. 

VÅGÅMO

Dagens første stopp er allerede på Vågåmo, bare en times kjøring fra Bessheim. Vågåmo er administrasjonssenter i Vågå kommune, har rundt 1500 innbyggere og ligger fint til ved Vågåvatnet.  Vi benytter ladepausen til å strekke på beina og å fylle kaffe. Klarer du å se godt etter på bildet med kommunehuset, kan du se Jutulporten. Er du riktig heldig er Jutulen ute, så kanskje ser du ham også.  Det er riktignok mange år siden han viste seg sist, og det blir vel sagt at man skal være glad for å slippe å se ham....

Da er det nok tryggere å rusle en tur bort til Stavkirka, som egentlig ikke er noen stavkirke, selv om den ofte omtales som det.  Den er bygget med materialer fra en gammel stavkirke som stod her en gang, og det kan ha blitt brukt materialer fra andre stavkirker også. Dagens kirke, Vågåkyrkja, er fra 1600-tallet.  Stavkirke eller ikke, den er fin og stemningsfull der den ligger.  Den var stengt da var der, så vi var ikke inne.  Vi bare ruslet litt rundt mens ho Ellinor fikk "frokosten " sin.

NORD-SEL KIRKE

Nord-Sel kirke med statuen av Kristin Lavransdatter utenfor. Statuen var en gave fra Aschehoug forlag i forbindelse med Sigrid Undsets 100-års jubileum for hennes fødsel i 1982.  Med kirken, porten, statuen, kirkegården og naturen er dette en fantastisk plass å stoppe og bare kjenne på freden og roen og nyte omgivelsene. 

Krigskirkegården med engelske graver fra unge gutter og menn som ble drept her i april 1940.

Fra den ene kirka til den andre... og det er ikke første gangen vi stopper her heller.  Det er bare sånn omtrent 20 minutters kjøretur over fjellet mot Gudbrandsdalen, men likevel passer det med en stopp og en strekk på beina her, sånn som sist gang og sikkert gangen før der også...  Det ble et ekstra fint opphold her ved kirka denne dagen.  I motsetning til de andre gangene vi har vært her, så var kirka åpen, og av en eller annen grunn har vi heller aldri gått inn porten her, men det gjorde vi nå.  

Da oppdaget vi krigskirkegården som ligger rett ved siden av kirkebygningen. Det var et sterkt møte med historien.  Her hviler engelske gutter og menn - som ble drept under Slaget om Otta.  Og som jeg vel har sagt tidligere - i dagens litt usikre situasjon med krig og uro ikke langt unna oss, gjør sånne ting enda mer inntrykk. Yngstemann her var vel bare 19 år gammel, om jeg ikke husker feil. 

Da krigen kom til Otta

SÅ ER DET DOVREFJELL DA...

Jeg vet at jeg sier eller skriver det hver gang det handler om Dovrefjell.  Men...  Det er virkelig noe med Dovrefjell. Her finner vi ikke de bratteste bakkene eller den smaleste veien, ikke de krappeste svingene eller mest spektakulære fjellene eller utsiktspunktene.  Men det er trygt, godt og stødig... og fint. "Enig og tro til Dovre faller" - det er jo dette som burde vært nasjonalfjellet vårt. Det er som en trygg bestefar som ligger (eller sitter) der og vet at han har masse flotte barn og barnebarn spredd rundt omkring - vakrere, mer spenstige, mer spektakulære, en og annen som er kjent langt utenfor landets grenser, som har flere "følgere" og som det snakkes mer om. Men der ligger han som en godslig bestefar med vide armer, trygge klemmer og runde kanter, klar til å ta oss i mot. Ja, det er virkelig noe med Dovrefjell, selv om du kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast. 

Dovregubbens Hall

Og så er det noe med Dovregubbens Hall - som det vel kanskje ikke heter lenger.  Det gjorde stort inntrykk da jeg kjørte over her for første gang for mange år siden og jeg var 10-11 år eller noe sånn.  Som jeg sikkert har sagt før, pappa var flink til å fortelle historier om steder vi besøkte da vi var på biltur.  Om de var 100% sanne eller ikke, vet jeg ikke.. Men jeg har elsket både Norgesferie, Nord-Norge, Dovrefjell og Edward Grieg's Per Gynt- musikk etter det.  Jeg hører lyden av "Dovregubbens Hall" i hodet mitt hver gang jeg går inn døra der. Og til og med når jeg sitter her og skriver. Noen av oss er rarere enn andre... Som sagt, så heter ikke Dovregubbens Hall heller lenger, tror jeg, tror jeg, og det et ut til at det har blitt nye eiere. Det er vel bare å innse at verden forandrer seg.  Men vaflene var like gode som tidligere. Og det meste ser likt ut.  

En liten pause her, og så er det klart for siste del av dagens etappe, uten mer stopp enn vi må. Ellinor fikk ikke mat ved Dovregubbens hall, så planen var å stoppe i Oppdal sånn at hun kunne få sin mat og vi handle vår.  Men....  Det er to plasser i landet her som vi ser på som de mest hektiske, i alle fall når det gjelder trafikk og antall biler i forhold til størrelse - uansett om det gjelder bensin eller strøm.  Den ene er Dombås, den andre er Oppdal.  Ikke så rart kanskje, ettersom de ligger på hver sin siden av der man starter på veien over fjellet. "Alle" skal stoppe der og bunkre opp, enten det gjelder bil eller mennesker.  Vi tok en liten runde sånn "i tilfelle", men endte opp med å kjøre videre.  Det var ingen strømkrise for vår del.  Og nå er det jo ikke langt mellom ladestasjoner heller, ganske annerledes enn da vi tok "Jomfru-turen" for 3 år siden. Dessuten kjenner vi bilen bedre, så må er det ikke mer ladeskrekk enn det var bensinskrekk tidligere.  Det er ikke alle steder bensinstasjoner ligger på rekke og rad heller.  Det det ble strøm, is og kaffe på Oppdalsporten og mathandel på Støren.  Mye kjekkere egentlig. 

FRAMME PÅ ØYSAND CAMPING, MELHUS

Øysand camping, resepsjonen

Det var deilig å komme fram til Øysand camping.  Vi hadde valgt oss en ganske enkel hytte for to, uten innlagt vann og uten koke muligheter, men med kjøleskap, gode senger og fin utsikt.  "Sanitær-bygningen" med toaletter og kjøkken var bare noen meter unna.  Været var perfekt til å grille pølser på verandaen med vår lille, men veldig praktiske gass-reisegrill.  Ellers var det bare å nyte kvelden og været.  Hytta var ren og fin og sengene veldig gode!  

VAKKER KVELD PÅ CAMPINGPLASSEN

Værgudene var skikkelig på lag med oss, så det ble en nydelig kveld - både ut og inne.  Igjen ble vi minnet på at selv om det er utrolig deilig å komme til "duk og dekke bord", så er det enda bedre med en koselig og ren campinghytte med akkurat det vi trenger.  Spesielt kombinert med en nydelig kveld med solnedgang. Kan det bli bedre?

Feriefølelsen senket seg skikkelig, og der ble den værende til vi kom hjem omtrent 4 uker senere. 

BESSHEIM FJELLSTUE OG HYTTER

 

Selv om Bessheim fjellstue har rom innomhus, er det nå en gang hytter vi liker best når vi er på ferie. Det valgte vi denne dagen også.  Fru Lommebok er aller mest glad i det.  Og det er klart at det er viktig når vi er på langtur.  

Vi "ofrer" heller litt comfort enn å ikke kunne dra på disse turene som vi storkoser oss med.  Hytter er dessuten veldig ofte mye hyggeligere enn et hotellrom. Og onkel Tom's hytte var ikke noe unntak.  En forholdsvis stor hytte til "campinghytte" å være, med innlagt vann og godt utstyrt kjøkken og med toalett rett utenfor. Rent, pent og ordentlig, både i hytta og på sanitæranleggene. 

Det er kjekt å kunne lage egen mat også, både for oss og den omtalte lommeboka, men akkurat denne dagen valgte vi å starte "Lang-ferien" vår med en treretters på Fjellstua som lå rett over veien fra hyttene og campingplassen.  Veien kan være trafikkert, så litt forsiktig må man være.

 Bessheim fjellstua og camping

Maten smakte utmerket, omgivelsene var hyggelige og servicen helt topp - så bedre kunne det vel ikke bli.  Må være forsiktige nå så vi ikke blir altfor godt vant... I morgen blir det garantert campinghyttemat av et eller annet slag. 

Etter middag gikk vi oss en liten tur på campingplassen mens vi bare kjente at feriefølelsen strømmet på. I dag hadde vi fått det beste av flere verdener:  Fin tur på gamle trakter, flott tur over "Flye", fin campinghytte, fin utsikt og deilig mat!  Bedre går det nesten ikke an å få det. Og vi trenger ikke å ha det bedre heller, for dette er mer enn bra nok!

NESTE MORGEN

Neste morgen møtte vi denne sjarmerende dørvakta da vi kom.  Den var ikke mye folkesky i alle fall og det så nesten ut som om den ville være med oss inn å spise frokost.  Men det fikk den ikke! Vi derimot, fikk oss frokost og var klare for turen videre. Nå skal det bli noen dager med gode, gamle campinghytter.  Det gleder vi oss til!

Trøndelag neste!  

Dag 4 - Fra Geilo over Golsfjellet, Valdresflye og til Bessheim.

Omtrent midt oppå Valdresflye - dagens høydepunkt - bokstavelig talt

Bursdagsfeiringen og to fine dager på Vestlia Resort er over.  Vi er klare til å reise videre på en lang Nord Norge tur - Langt nord enda en gang.. Selv om vi har sagt at den forrige skulle bli den siste store. Det var vel ikke første gangen vi sa det... Nå har vi sluttet å si at det er den siste.... 

TAKK FOR OSS VESTLIA, RESORT

I dag går turen sydover mot Gol og over dagens første fjellovergang.  Veien over "Golsfjellet" er et fint stykke vei mellom Gol (Hallingdal) og Leira (Valdres) . Veien er tidvis litt smal og litt svingete,  men ikke i forhold til andre veier vi skal kjøre senere i ferien.  Den er ikke spektakulær på noen måte, men det er fint likevel.  En god del med "mimring" involvert også, og det er ikke å forakte. Men mest av alt er dette en transport-etappe for oss denne gangen.

FAGERNES  

Første stopp blir på Fagernes for å rusle litt rundt på "gamle" trakter.  Fagernes sentrum er ikke særlig forandret på disse årene som har gått siden jeg bodde her, så her er det deilig å være.  Det er vel sånn for oss som flytter fra et sted - vi vil helst at det alltid skal være sånn som det var den gangen...  Uansett hvor upraktisk det er for dem som bor der....  Fagernes med sine så vidt under 2000 innbyggere, er en by og kommunesenter  i Nord-Aurdal kommune. Vi hadde ikke noe spesielt vi skulle gjøre annet enn å strekke litt på beina og jeg skulle mimre litt.  Å strekke på beina og lufte hodet er viktig når man er på bilferie! Vi har vel en policy som sier at vi max kjører 1 1/2 time før vi gjør et kort eller langt "strekke-på-beina" stopp.  

Det var en gang en stasjonsbygning på Fagernes (tog)stasjon

Tenk, en gang i tida gikk det tog fra Oslo til Fagernes, Valdresbanen.  Det var tider det. Jeg har kjørt den strekningen noen ganger.  Stasjonsbygningen er der fremdeles, det er bare ikke stasjonsbygning lenger! I dag må man nok nøye seg med bussen, om man ikke vil kjøre selv. Har kjørt Fagernes - Oslo og omvendt med tog noen ganger. Det første toget på banen gikk i 1906 og det siste persontoget forlot stasjonen nyttårsaften i 1988. Deretter var det en periode med godstog og det ble forsøkt med turisttog, men banen forfalt og i 2009 var det dessverre slutt.

Det burde gått mye mer tog i Norge, spør du meg. I dag går det buss både til og fra Oslo og til og fra Bergen.  Det er et godt alternativ, men det var noe med toget da.   Når det er sagt kjørte jeg buss fra Fagernes (eller egentlig helt fra Bagn)  til Bergen her for et par uker siden og det var en flott tur gjennom Valdres, over Filefjell og så om Lærdal og Flåm.  Det er sånn at jeg seriøst vurderer dra på buss-ferie, ikke bare bil-ferie. 

Strandefjorden ligger (heldigvis) der den alltid har gjort og ser omtrent ut som den gjorde "den gangen" -  det er fint å rusle rundt her.  Det går til og med an å bade om været frister til det. Den er en del av Begnavassdraget som starter med Begna på Filefjell, ender ut i Sperillen i Ådal og kort sagt til slutt ender ut i Drammenselva.... et godt stykke det!

Det er ikke bare Begna som renner ut i Strandefjorden, det gjør Neselva som kommer fra Øystre Slidre også.  Det jeg husker best om den elva er hvor isende kaldt det var å gå over her om vinteren på en skikkelig kald dag.  Fuktigheten fra elva kombinert med 20 kalde grader, var ikke direkte behagelig. Vel, litt mimring på gamle trakter, og så var det klart for å finne igjen bilen - vi må komme oss videre.

 

Øystre Slidre

Neste planlagte stopp er på Beitostølen for å lade. Forhåpentligvis mindre kaos enn sist vi var her (2021).   Men helt direkte blir det ikke. Vi er tross alt på mine "gamle" trakter, og det passer godt å strekke litt på beina ved Hegge stavkirke.

HEGGE STAVKYRKJE

Hegge stavkirke er fra 1216 og ligger fint til opp i lia i Hegge, Øystre Slidre.  Kirka er fremdeles i bruk som sognekirke. Vi har vært her flere ganger før, men klarer alltid å komme når kirken ikke er åpen, så vi har fremdeles ikke vært inne i den. Men plutselig en dag...  Valdres Turistkontor har oversikt over åpningstiden.

Uansett er det fint å rusle litt rundt her og nyte utsikten nedover og oppover dalen.

Mer om kirka kan du lese HER.

LYSKAPPELET PÅ BEITOSTØLEN

Nest siste etappe er til Beitostølen hvor vi tenker at det er på tide for Elinor å få seg litt påfyll også. Ved "inngangen" til Beitostølen, ved Helsesportsenteret  ligger "Lyskapellet", et lite , men veldig spesielt kapell som er bygget av midler som ble testamentert fra Anna og Erling Stordal, i tillegg til innsamlede midler og donasjoner.  Erling og Anna klarte dessverre ikke å realisere prosjektet før de døde, selv om de hadde lagt ned mye arbeid med det.  Men heldigvis ble det bygget likevel og 31. oktober 2000 ble kapellet vigslet av biskop Rosemarie Køhn. 

Her er det absolutt verdt å stoppe, om det så bare er for en stille stund i vakre omgivelser og en fredelig atmosfære.  Kapellet ser nesten ut som en mellomting mellom en liten låve og et stabbur...  Kan kanskje ikke si at det er vakkert, men det er noe godt med det, fint og godt på en egen måte. Vi har vel alle behov for en stille stund med plass til egne tanker eller ingen tanker av og til.  Noe vi burde sørge for oftere antageligvis.

Det er ikke bare utenfra bygget er spesielt. Inni er det enkelt, ganske "strippet" - noe som gir god plass til ro og tanker, og så et utrolig vakkert glassmaleri som fort kunne blitt "glorete" oppi resten av enkeltheten. Men som bare passer så godt inn og som gir både ro og trygghet. 

Det er ingen spesiell arkitekt som har tegnet kirken.  Bygget er inspirert av en kirkemodell fra Vestre Slidre.  Utsmykkingen er laget og inspirert av forskjellige kunstnere, inkludert Ferdinand Finne.  Hans tegninger la grunnlaget for det flotte glassmaleriet som, på en positiv måte, dominerer kapellet.  Det dominerer, men overtar ikke - det passer bare så utrolig godt inn.  Vakkert. 

Torsdager fra 17.30 - 18.30 er det "Den gylne time" i kapellet - en time til ro og ettertanke.

Lyskapellet Beitostølen den gylne time 

 

VALDRESFLYE NESTE!

Da er vi endelig klare for siste del av dagens ikke så lange, men likevel lange tur.  Det er en grunn til at vi for det aller meste ikke velger så lange dagsetapper.  Å være underveis er også en del av å være på tur.  Det er viktig for oss. Nasjonalturistveg Valdresflye er på det høyeste 1389 meter over havet.  Veien går ganske gradvis både opp og ned, og er nok i likhet med Hardangervidda ikke en av de mest "spektakulære" veiene, men veldig flott og spesielt når man kommer opp på vidda. Da er det vidder og fjell så langt man kan se. 

Her har vi kjørt her flere ganger før og stoppet både for å beundre utsikten, trekke frisk fjelluft, spise litt / raste, ta bilder...  Noen ganger kan det være veldig kaotisk, spesielt når man skal ut på veien igjen. Det er gjerne flere som stopper enn det det er plass til på enkelte utsiktspunkter. Så vær obs!  Det kan også være verdt å ta en avstikker til Gjendesheim som ligger ved innsjøen Gjende og er utgangspunkt for en å gå over Besseggen.  Det er en flott tur, men det er ingen "spasertur", så her må man være beredt!  

Veiens høyeste punkt er på 1389 meter, Norges nest høyeste fjellovergang.  Den høyeste er Sognefjellsveien - 1444 meter.  For oss ble det bare en liten stopp på "toppen" denne gangen.  Vi hadde ikke kjørt så langt, men som vanlig, brukt ganske lang tid. 

 

BESSHEIM FJELLSTUE OG CAMPING

Nå lengtet vi etter å komme oss i hytta og få servert middag på Bessheim Fjellstue og hytter litt lenger nord på veien.  Selv om vi hadde kommet til "duk og dekket bord" de to siste dagene, bestemt vi oss for å feire at "NÅ er vi virkelig på ferie" med "middag Bessheim før vi er over i "campinghyttemat" det meste av resten av ferien. Det var verdt det, for maten smakte nydelig!

Mer om det i neste innlegg!