Juli 2020
Etter en liten feriepause hjemme, var vi på veien igjen. Denne gangen skulle vi til Risør for å besøke familie, Et lite vindu i Korona-tiden gjorde at det var mulig. Og denne gangen var også baksetepassasjeren tilbake. Ikke bare i baksetet, men også som sjåfør innimellom
Vår opprinnelig plan var å kjøre ytterveien helt fram, med bare noen små hopp opp på E39 / E18 inni mellom. Men selv om det ikke er så langt, hadde vi stoppet så mye og brukt så lang tid at da vi kom til Flekkefjord, kjørte vi opp på E39 og kjørte hovedveien videre. Vi hadde tross alt noen som ventet på oss i andre enden. Men en ting vi ble enige om da vi kjørte her, var at her skal vi ta oss en tur en gang vi har god tid og kan gjøre noen stopp underveis. Vi vil bruke mer tid på Jæren, se på naturen, sandstrendene , det uendelige havet mot sør, kjøre de smale veiene, besøke de små byene og stedene, Lista med Lista fyr og Lindesnes med Norges sørligste fyr, Jøssingfjorden, husmannsplassen "Helleren" og mer til. I tillegg til opplevelsene langs selve turistvegen. Her er det både fyr, strender , kirker, gamle hus og flott natur.
Vi raster på Jærkysten.
Det blåste så godt at både duken og håret flagret, men bare det å sitte her og se utover havet og nyte omgivelsene var helt utrolig. Det er vanskelig å forklare det, men det er flott, imponerende og veldig spesielt - vakkert i alle sin enkelhet. Utsikten utover havet som virker uendelig er fantastisk.
På veien igjen - det er ikke bare langs fjordene vi finner smale, trange veier...
Jeg husker første gang jeg kjørte denne veien, for mange år siden med en venninne på tur til Jæren. Jeg husker fremdeles hvor imponert jeg ble av fjellene og naturen her. De er ganske snille, men likevel sånn at man nesten for venter at det plutselig skal komme et stort troll - et av dem som ikke har blitt til stein - spaserende ut av fjellheimen.
Jøssingfjord med flott natur og interessant krigshistorie
2 måneder for tyskerne invaderte Norge, lå det tyske skipet "Altmark" her i Jøssingfjord og det ble bordet av britiske marinesoldater. Det var nesten 300 britiske sjøfolk som var fanget om bord på Altmark. Alle ble befridd og 7 tyske soldater ble drept. Det var flere kamper i området her under krigen. Informasjonsplakater forteller historien om det som skjedde her.
Begrepet "Jøssing" kommer herfra - en hedersbetegnelse på personer som viste motstandsvilje under krigen. Opprinnelig ble uttrykket brukt negativt fra det norske nazistene, men motstandsbevegelsen adopterte ordet og gjorde det til et positivt ord i stede for.
Den første gangen jeg var her - for veldig mange år siden - husker jeg at jeg tenkte at her er det så stygt at det er fint... Jeg husker det som litt grått og dystert med en svart fjord under. Fjorden er utskipningshavn for Titania, og har nok båret preg av det. Nå ser det ut som om det blir gjort en ryddejobb her, og området ved utsiktspunktet er tilrettelagt på en helt annen måte. Det er faktisk riktig fint her. Men fremdeles litt mystisk med alle fjellene, tunnelen og de smale veiene.
Helleren, husmannsplassen nede ved Jøssingfjord
Det er et sårbart område, og jeg kan godt tenke meg at det er en stram line å balansere på - man vil og må ta vare på denne unike plassen. Samtidig ønsker man jo at folk skal få muligheten til å se og oppleve det. Her bør man ferdes med stor varsomhet. Det er veldig spesielt og verdt å besøke. Men bare se, ikke røre. Og det gjelder alt fra husene til gress og steiner.
Det blå huset her (som ser hvitt ut på bildet) er fra 1700-tallet, det røde fra første del av 1800-tallet. Men det har bodd folk fasts her før det, i alle fall fra 1600-tallet. Hvorfor i alle dager finner noen på å bygge hus på en sånn plass? Det er ikke rikfolk som har bodd her, og ved å bygge under helleren, ble husene skjermet mot mye vær, og Helleren som er 60 meter lang og opptil 10 meter bred beskytter godt mot regnet.
