Atlanterhavsveien fra sør til nord og sør igjen. (2019)

Å, dette vakre landet vårt er fullt av fantastiske veistrekninger. Det er veier som bare er utrolige å kjøre om man er glad i vakre omgivelser og det er veier som er fulle av historie og andre opplevelser underveis. De aller fleste har litt av begge deler. Og mye kommer selvfølgelig an på øyet som ser.  Ikke glem å stopp underveis! La sjelen rekke å følge med. Ha øynene åpne for små perler underveis, for dem er det mange av.

Atlanterhavsveien er en av veistrekningene i Norge som er vel verdt å kjøre uansett hva man tar seg tid til underveis. Her er det fantastisk utsikt over havet, nydelig natur og imponerende bruer.  Jeg er glad for at vi hadde god til til å nyte omgivelsene og "arkitekturen" underveis, både den menneskeskapte og den som ikke er menneske skapt. Vi kom fra Molde og skulle på dagstur til Kristiansund og planen vår var å kjøre Atlanterhavsveien "oppover" og så ta E39 "nedover" igjen. Men før vi kom til Kristiansund, hadde vi allerede bestemt oss for å kjøre sammen veien tilbake. Vi var rett og slett ikke "ferdige" med denne flotte veistrekningen ennå.

Vi angrer ikke på det. Enda en gang fikk vi oppleve at en veistrekning forandrer seg etter hvilken retning man kjører. Utsikten blir annerledes. Lyset forandrer seg også etter hvilken tid på døgnet man kjører. Det er annerledes når det nærmer seg kveld, selv om sommeren. Mindre trafikk var det også, mer tid til å nyte og en annen ro.

Vi var i tillegg veldig heldige med været, og det gjør det jo ikke verre. Selv om tanken på å oppleve litt mer vilt vær er ganske tiltrekkende. Tidvis kan det bli mer enn tøft, tenker jeg. Under byggingen av veien, var det ikke mindre enn 12 orkaner her! Det gode med det fine været, var at vi kunne nyte omgivelsene underveis, ha utendørs frokostrast og bare stoppe og strekke på beina og puste inn frisk havluft og nyte synet av blått hav så langt du ser...

Bildene for stort sett tale for seg selv:

Den tyske radaren på Kjeksa

Vi startet dagen på Kjeksa, rett etter fiskeværet Bud. Her er det rasteplass og tilrettelagte stier som kan følges helt ned til havet. Vi måtte bare sitte her litt og nyte utsikten og luften før vi dro videre. En flott start på dagen!

Vi fant en fin plass å raste med utsikt mot Myrbærbrua og Storseisundbrua. Her var det kiosk og toaletter også.

Storseisundbrua med parkeringsplass rett før. Herfra kunne vi gå både bort mot Myrbærbrua og nyte utsikten mot Storseibrua.

På vei sørover igjen rundt klokken åtte om kvelden.

Lyset er annerledes om kvelden, trafikken er mindre, men fremdeles en del folk, men stemning er annerledes om kvelden. På Eldhusøya er det parkeringsplass, en kafe med svært spesiell arkitektur og tilrettelagt for en liten rundtur langs havet. Veldig fint!

Kafeen stengte klokka åtte, så vi fikk bare kjøpt oss en is og testet toalettene, og så fikk vi gått oss en god runde rundt langs havet. Vakkert. Det er flere andre fine stoppeplasser langs veien også, men dette var det vi fikk med oss. 

Litt fakta:
Kilde: Nasjonale turistveger

Åpnet i juli 1989, bompenger i 10 år for å nedbetale veien.
Strekning: Fra Bud i Fræna til Kårvåg i Averøy, 36 km lang
Broer: 8 broer. Lengste er 260 meter. Det er har seilingshøyde på 23 meter.