Haugesund - Notodden, Langs E134 (2019)

På vei over Haukelifjell

Etter det som føles som en evighet med planlegging og pakking og lister på kryss og tvers, er det endelig tid for ferie igjen. Sola skinner og det er antydning til varme i lufta. Ikke verst for senest i går fyrte vi i peisen for å få varme i huset og for å få tørket tøy. Vi klarer å komme oss avgårde midt på dagen, og dermed unngår vi fredagstrafikken ut av byen. Annen-piloten tar styringen, sånn at piloten som ble plukket opp på jobb, kan innta baksetet og slappe av litt. Herlig! Nå er det ferie!

Gammel vane vond å vende..., og dersom du har fulgt med oss på noen av turene våre, har du antageligvis oppdaget at vi har en del gamle vaner. Dermed blir det do-, kaffe- og is-stopp i Ølensvåg, selv om det bare er etter en times kjøring. Når vi ser bensinprisene her, angrer vi på at vi ikke fylte opp tanken før vi dro hjemmefra :iiik: - over 17 kroner literen for bensin. Her er det bare å kjøre økonomisk. Vi satser på at vi kommer oss over fjellet og at bensinen er billigere på den andre siden. Jeg, som i utgangspunktet er i mot alt som er nytt - av prinsipp - har endelig gitt etter og laget meg min egen spilleliste på Spotify. Så akkompagnert av mine spesielt utvalgte låter, setter vi kursen innover mot neste stopp - som ikke er så langt unna. Ikke alle er like begeistret over musikkvalget...

Dette er et område hvor vi kjører ofte, så det er ikke alltid vi legger merke til hvor fint det er innover her. Etnefjellene er mektige der de ligger så grønne og fine langs fjorden. Noen steder kjører vi langs med, andre steder i lange tunneler gjennom. Det er slutt på tida hvor tunneler var spennende, den tid vi kunne rulle ned vinduene og rope til veggene. Men mest at alt så tror jeg at vi er glade for å slippe de gamle, smale, svingete veiene hvor vi nesten kunne se rett ned i fjorden. Selv om de kan være fine av og til, spesielt når man har ferie.

Neste stopp er Åkrafjordtunet, bare en halvtimes tid etter forrige stopp. Her skal "matlageret" fylles opp med lokale og andre varer til de første dagene av turen. Enda en ting vi "alltid" pleier å gjøre. Her kryr det av folk, ekstra mye fordi det er to turistbusser innom. Men vi får handlet det i trenger av spekepølser, lapskaus fra Lundal, lokalt flatbrød, et par spennende øl og litt andre ting vi trenger og ikke trenger.

Dagens plan er å stoppe ved Langfoss og raste der, men der er det veldig mye folk og biler. Vi har  allerede stoppet to ganger, så vi tar en lynkjapp avgjørelse om å kjøre forbi. Langfoss er kåret til en av verdens fineste fosser av CNN Travel, så det er verdt å stoppe her. Vi fortsetter videre innover og her føler vi virkelig at vi kjører rett inn i fjellheimen. Det er fjell på alle kanter og så langt fram vi kan se et godt stykke før det "roer seg" litt ned igjen. Etter Seljestad begynner vi å stige litt mot høyfjellet igjen, og så snegler vi oss ned hårnålsvingene ned mot Røldal. Har du tid, kan det absolutt være verdt å kjøre innom sentrum og kikke på Røldal stavkirke. I Røldal er også den siste bensinstasjonen før høyfjellet. Vi kaster et raskt blikk på tanken og bensinprisen og finner ut at vi klarer oss til vi kommer over på den andre siden.

Veien rundt Haukeli-tunnelen

Haukelifjell er absolutt finest å kjøre fra vest mot øst. Det er her det går brattest oppover og følelsen av å kjøre inn i fjellheimen er helt annerledes enn når man kommer den "snille" veien fra østsida. Det er så mektig, og nærheten til fjellene her er veldig spesiell. Her er du midt i fjellheimen, de er ikke langt "der borte", men "rett her borte".  Været er magisk flott over denne dagen også, så vi bestemmer oss for å kjøre rundt den 5862 meter lange Haukeli tunnelen. Denne tunnelen er egentlig to tunneler som er bundet sammen på midten, og fra den ble åpnet i 1968 og fram til 1982 var det Norges lengste tunnel. Den starter på 1085 meter over havet i vest og ender opp 90 meter lavere i vest. Veien rundt der i mot beveger seg opp til 1148 meter over havet. Veien er fin og grei å kjøre, mye mindre spektakulær enn veiene rundt et par av de andre tunnelene. Men det er flott likevel. Mer enn flott!

Haukelisæter fjellstue

Da vi droppa Langfoss, sa vi at vi kunne raste over tunnelen, men selv om sola skinner og himmelen er blå, er det kaldt, så vi velger å kjøre til Hauekelisæter i stede for. Det er ingen dårlig løsning. Her er det nydelig. I tillegg finnes det et bakeri her som lage skikkelig godt "hjemmelaget" brød og andre bakevarer, og kafeen / restauranten ligger årlig på lista over de beste "Vei-mat"-stedene i Norge.

Øst for fjellet

Etter Haukelisæter går det bare utforbakke, på de fleste måter. Ingenting kan måle seg med en sånn tur over fjellet som vi har hatt i dag. Det har vært å nydelig at det nesten er uvirkelig. Så uansett hvor fint det er nedover dalen, gjennom Vinje, gjennom Morgedal og "Skisportens vugge" - forsvinner inntrykkene litt i det hele. Det er fint - en symfoni av grøn og blått langs den mørkeblå elva som slynger seg langs E 134, pyntet opp med sjarmerende hus og gårder som gir oss skikkelig skikkelig nasjonalfølelse. Vi skal ta oss tid til å stoppe her en gang, utforske og kjenne på området. Men akkurat nå begynner vi å lengte etter å komme fram, og det er enda litt over en time til vi er framme.

GPS-dama forteller oss jevnt og trutt hvor vi skal kjøre, noe som er enkelt for vi følger E 134, så vi kunne fint klare oss uten henne. Men det er jo kjekt å følge med på hvor langt det er igjen til vi når målet for dagen, Lystang camping, litt utenfor Notodden. Da vi kommer til Seljord, forteller damen oss at vi skal svinge til høyre og kjøre Rv36. Det er da vi tenker at dette vet vi bedre, Notodden ligger på E134, så hvorfor i alle dager skal vi kjøre av her da!?

Eplekjekke overhører vi beskjeden fra damen og fortsetter rett fram på Europaveien. Vi overhører henne også når hun pent ber oss om å snu. Om damen i GPS'n nå sitter og river seg i håret av fortvilelse eller gnir seg i glede over hevnen som nå kommer, vet jeg ikke. Men den følelsen vi får når den mye omtalte GPS'n som for få minutter siden stod på at vi skulle være framme om 1 time og 3 minutter, plutselig hopper opp til 1t og 30 minutter...  Kjære GPS's-damen, vi skal høre på deg neste gang. Tror jeg. Kanskje.

Lystang camping utenfor Notodden

På Notodden fikk vi endelig fylt bensin, og som vi trodde og håpet - til en bedre pris enn på den andre siden av fjellet. Der er i utrolig deilig når vi endelig svinger inn på Lystang camping nærmere 8 timer etter at vi hentet Piloten på jobb. Dette er en av våre favorittcampingplasser. Det er tredje gangen vi er her, og nå skal vi være her i fire netter! Herlig!

Det er ikke så ofte vi ligger stille på en plass så mange dager, men denne sommeren skal vi ikke så langt, og vi har noen planer underveis også som skal passes inn. Dermed passer det greitt å gjøre det sånn. Dessuten er det flere plasser her i området som vi har lyst til å besøk, så da gå det fint an å kjøre dit uten å pakke ned og forflytte seg. Det er deilig det også. Her blir det en miks av litt late og temmelig aktive dager.

Nå er det ferie, og vi gleder oss til fortsettelsen!