PÅ VEIEN IGJEN ! EN SVING MOT VEST - ÅNDALSNES NESTE - tilbakeblikk til 2022

Etter fire netter og tre fine dager på Orkla camping, var vi veldig klare til å dra videre. Vi fant ut at dette var vårt tredje år på rad her på Orkla, så det er tydeligvis en plass vi trives.  

Neste stopp Åndalsnes. Morgenen startet med litt lett frokost før far og "barn" pakker bilen mens ho mor vasker ut av hytta. Ganske vanlig morgenrutine hos oss. Elinor skinner som en sol, stolt som ei høne etter alle kommentarer hun fikk dagen før om hvor fin hun er,  og er mega-klar for å dra ut på veien igjen! 

Dette var "bare" vårt andre år med El-bil. Ny bil, var ikke planlagt i det hele tatt, men det ble nå sånn helt plutselig året før da den gamle begynte å protestere.  Av forskjellige grunner hadde vi også en stund tenkt på at vi burde hatt bil med automatgir, og vipps så var bilen i hus - EL-utgave .  Jeg kan ennå kjenne følelsen i magen da vi la ut på den lengste Norgesturen vi har vært på (og vi har vært på en del lange) kun to uker etter at Elinor som damen fort ble døpt, kom "i hus". Det ble noen sommerfugler i magen, og de første dagene kjente jeg på at jeg var mer opptatt av å tenke på å lade enn å nyte det å være på tur. Mannen der i mot tok det med knakende ro - ikke noe å være nervøs for dette.  (Og det var det jo ikke heller) Til slutt måtte jeg ta en alvorsprat med meg selv og bare bestemme meg for å tenke at "det er mer enn EN grunn til at vi er NAF-medlemmer...  og de kommer og henter oss om vi går tom". Sommerfuglene fløy sin vei, og jo lenger vi kom, jo lenger borte ble ladeangsten. Man lærer underveis, både av seg selv og av alle de fine, hyggelige folka vi traff på ladestasjonene og andre steder. Og plutselig en dag var det VI som kunne hjelpe andre.  

Dette året var det ikke noe å tenke på i det hele tatt. I tillegg til at vi har blitt mer drevne og funnet ut hva som passer oss, har det også blitt mange flere ladere - av flere slag. Vi prøver å se om det går an å lade når vi gjør en stopp, eller vi stopper fordi det vi ser en ladestasjon og tenker at det er like greit å lade litt. Det kombineres gjerne med å strekke på beina (noe man bør gjøre med jevne mellomrom uansett), lufte hodet, slappe av, spise litt...  Nå er det dessuten også mye enklere å sjekke på forhånd hvor det er ladere og planlegge etter det enn det var i fjor. Nå er det deilig med disse pausene som noen ganger får oss til å oppdage ting og steder som vi ellers ikke hadde oppdaget eller i alle fall tatt oss tid til å se nærmere på. 

Dagens ferjetur Kvanne - Rykkjem 

Jeg vet ikke om jeg er medstrøms eller motstrøms, men jeg synes at ferjekø er helt ok.  Med visse unntak, selvfølgelig.  Det er prisen å betale for å slippe å kjøre disse lange, usigelig kjedelige og ekle undersjøiske tunnelene.  Dessuten er det ganske praktisk når man er på langtur - en "tvungen" gjennomføring av kjøre-og-hviletids reglene...  En ferjetur gir mulighet både til å strekke på beina, gå på do, litt påfyll av "drivstoff" for oss som går på bein og ikke hjul, samt hvile og ofte fin utsikt også.  Skikkelig utvidet Kinderegg...  Denne turen er bare på omtrent 10 minutter.  Nesten for lite.... men vi fikk slappet av det omtrent kvarteret det tok å vente på ferja.  

En liten strekk på beina og litt mat i Eidsvåg, Møre og Romsdal

Etter en matbit på bensinstasjonen ble det en rusletur tilbake til bilen.  Da "fant" vi Eidsvåg kirke fra 1878. Vi var ikke inne, sjekket ikke en gang om den var åpen, så vi ruslet bare litt rundt til det var tid for å gå tilbake til bilen og komme oss til Åndalsnes.  Men først skulle vi nyte den fine kjøreturen vider. For dette er et kjempefint område å kjøre i. Masse fjell og fjorder, og jammen meg var det nesten helt fint vær også.  

Romsdalsfjellene er blant de vakreste å kjøre mellom. Hver landsdel, vært fylke og nesten hvert område har noe eget i landet vårt.  Og fordi det er så lite, selv om det er langt, så får vi med oss mye på kort.  Vi bodde noen år i Canada, et fantastisk land, bare for å ha sagt det.  Det er også ganske likt Norge når det gjelder natur, det er bare at det er så utrolig mye større og mer av "alt".  Norge er en konsentrert utgave og som et kinderegg - litt av alt på ganske kort tid.  

FRAMME I ÅNDALSNES

Mjelva camping, Åndalsnes

Snakk om å være i nærkontakt med og omkranset av fjell! Utrolig vakker og veldig hyggelig og praktisk plassert campingplass. Og når Mjelva camping i tillegg hadde en liten, enkel og ikke så dyr hytte til oss, er vi fornøyde.  Selv om det betyr en rusletur bort til dusj og toaletter - og enda en anledning til å nyte fjellene på alle sider...  I tillegg var det bare omtrent 3 km inn til Åndalsnes, ikke lenger enn at vi egentlig kunne gått....  men det gjorde vi ikke.

Vi har vært i Åndalsnes flere ganger før, men da har vi stort sett bare stoppet for å strekke på beina, gå på do og kanskje handle litt.  Denne gangen la vi inn et ekstra stopp sånn at vi kunne bruke en dag på å se oss omkring og nyte denne flotte plassen mellom fjellene. Jeg hadde vel nesten ikke trengt å bevege meg lenger enn ut på "verandaen" på hytta....  

LILLE GRIM ARNE TRENGER RIS - en tur langs Agder-kysten

En stille augustmandags formiddag i Arendal

"Alle" vet at vi elsker å reise i Norge og at vi er veldig glad i reise nordover.  Men det er ikke bare i og til Nord det er kjekt å reise. Det er noe fint med de fleste steder, enten det er sør, vest, øst, nord eller midt i mellom.  Vi har forskjeller og særegenheter rundtomkring i det fine landet vårt. Det er natur, opplevelser, historie, bygninger, severdigheter og interessant informasjon og lærdom å ta med seg over alt.  Og gjerne minner også. Enten det er fra barndommen, ungdommen, voksenlivet eller ting man har sett eller lest om eller folk man har møtt. Noen steder alle tingene, andre steder en eller flere.  Det er uansett både nyttig, lærerikt, opplevelsesrikt og givende å bli kjent med landet vi er så heldige å bo i.

For meg består det å reise av flere viktige deler: Gleden ved å planlegge, selve opplevelsen og det å mimre tilbake. Skikkelig Kinderegg det der! Ferie hele året her i huset....  I dette spesielle siste halvannet året har både det å planlegge og det å mimre til og med vært terapi.  

I fjor sommer ble det Sør da den store "Nord-turen" måtte avlyses som følge av sykdom. Vi endte opp med en tur på en uke og så en på to uker, tilpasset behandlingen.  Del to ble Sørlandskysten fra Stavanger til Risør og tilbake samme vei.  Det siste var han "Hans" sin skyld.  Den planlagte ruta hjem måtte legges om som følge av uværet. Det passet egentlig greit. Vi hadde kjørt E39/E18 strake veien østover, for da kunne vi ta kysten hjem igjen. 

LILLLE GRIM ARNE TRENGER RIS...

Torget i Lillesand

"Lille Grim Arne Trenger Ris" - Det var regla jeg lærte da vi hadde geografi på barneskolen - den gangen vi pugget byer i forskjellige norske fylker. Dette var en huskeregel som skulle hjelpe oss å huske byene langs Sørlandskysten - nærmere bestemt i det som den gang var Aust-Agder.  Det var før Aust og Vest giftet seg og tok navnet Agder. 

Mitt første møte med norske byer var Moss - Sarpsborg - Fredrikstad og Halden i  Østfold fylke. Jeg vet ikke hvorfor, men det er et eller annet som har festet den rekka i hodet mitt.  Kanskje var det noe av det som plantet det første frøet i det som har blitt både en stor interesse og en stor glede - nemlig å reise i Norge. I dag pugger man jo ikke byer lenger, og det er sikkert like greit, men jeg skulle ønske at man fremdeles skapte drømmer og interesser i skolen på en annen måte enn man gjør i dag.  Kanskje et tegn på at jeg begynner å bli gammel....  

Tvedestrand

Vel, i sommer fikk vi testet ut regla....  Riktignok kjørte vi motsatt vei,. Vi startet i Risør. På vei østover gjorde vi nemlig noe så sjelden, for oss å være, som å ta Europaveien (E18) strake veien fra Stavanger til Risør.  Her kommer en liten stemningsrapport fra regla - i riktig rekkefølge...  Ris Trenger Arne Grim Lille, blir liksom ikke helt det samme.  Det hadde blitt august da vi kjørte her og den store turisttrafikken var over.  Byene lå der "halv-døde" og bare ventet på at alt skulle komme tilbake til "normalen".  De aller fleste turistene har dratt, men en del fastboende er fremdeles på ferie, og studenter og skoleelever er ikke på plass ennå. 

LILLE FOR LILLESAND

Lillesand by 

Det var stille og rolig i Lillesand denne tirsdagen i begynnelsen av august. Nesten spøkelsesaktig. Vi skulle bare ha et formiddagsstopp for å å strekke på beina, bevege litt på kroppen, få oss litt mat eller kaffe og teste ut is-butikken som vi hadde gått forbi året før da ferien også startet i dette området. Den gangen hadde vi spist is en annen plass først, men da vi så denne plassen, bestemte vi at "neste gang" - da skal vi spise is her!  Og sånn ble det. 

Lillesand er den vestligste byen i det som en gang var Aust Agder fylke, nå Agder fylke. I byen bor det noe litt over 8000 innbyggere, i kommunen 11 400, sånn cirka. Lillesand har vært ladested siden 1830. 

Edvarda kom til Lillesand i 2011.  Før har hun visstnok stått i Oslo foran Stortinget et par år. Nå står hun her på Emil Knudsens plass i sentrum av byen helt alene. Kanskje savner hun "venninnen" Victoria som står i Grimstad. Ryktene sier at Grimstad egentlig ville ha dem begge, men det ble for dyrt så Edvarda endte opp i Lillesand. 

Deilig "hjemmelaget" iskrem.

Is kan man ikke få for mye av om sommeren... i alle fall ikke vi.  Isen hos Lillis Gelato Cafe er absolutt å anbefale! Lunsjen hadde vi tatt på en kafe nede ved havna.  Eller lunsj og lunsj... Det ble vafler og kaffe. Godt vi hadde en solid frokost på hytta som grunnlag. Vel, det er ikke i ferien vi trenger å være sunnest...

Mer og Lillesand kan du lese HER og HER

GRIM FOR GRIMSTAD

Grimstad - dikternes by blir den også kalt, lærte jeg i sommer.  Ikke så rart kanskje.  Her har både Knut Hamsund og Henrik Ibsen bodd og satt sine spor. Grimstad er også en studenby med over 3000 studenter. Det merkes det i en by med rett under 14.000 innbyggere. Det er en skipsfartby også, med i alle fall tre rederier. Det er i det hele tatt ganske mye spennende i Grimstad by og kommune, selv om det kanskje ikke var den mest spenstige tiden vi var her på. Uansett, det var kjekt å være her igjen!

Bie camping, gangavstand til byen

Jeg har sånn halvveis bodd i Grimstad et år mens jeg gikk på skole i Arendal og vært der mye utenom det også.  Enda en av "mine" byer på Sørlandet.  For et par år siden var vi også i området og da bodde vi noen dager på Bie camping.  Det var vi så fornøye med at vi bestemte oss for å bo her denne gangen også. Det er koselig her, fine hytter ( i flere prisklasser), hyggelig betjening, akkurat passelig rusle-avstand til Grimstad og buss til Arendal og Kristiansand rett borti veien.  Bedre kan det vel ikke bli...  Dessuten har de gode hamburgere i restauranten også...  om man ikke gidder å lage mat selv eller rusle ned til byen for å finne en spiseplass. 

Kjør sabla pent....  alle burde hatt en sånt skilt i bilen! Eller i byen sin. Heia Grimstad! Kjør sabla pent uansett hvor du kjører, ikke bare i Grimstad. 

Nede på havna står dette Krigsseiler minnesmerket.  Som "gammel" - jo, det begynner å bli gammel nå, "Risøring" som har jobbet i matbutikk rett ved Konvoy-byen, er det umulig å ikke ha et forhold til Krigsseilerne og den uretten / mangel på respekt den yrkesgruppen fikk.  Derfor ble det en liten stund til ettertanke her ned ved monumentet.  Og en tankevekker - Krigen som alltid for meg har vært noe som var "for lenge siden", har plutselig kommet mye nærmere.  Ikke bare fordi verdenssituasjonen er som den er nå, men fordi tidsperspektivet forandrer seg etter hvert som man blir eldre selv. 

Etter en rusletur i byen og nede på havna ruslet vi opp steintrappa til Grimstad kirke.  Den ligger fint, stille og rolig der der "oppe på haugen".

Grimstad kirke er en korskirke fra 1881.  Veldig stilig kirke. Grimstad hadde kirke før det også.  Den var ikke så gammel, bare rundt 30 år.  Men den ble for liten og ble flyttet til Nedenes  i Arendal kommune. Der er den forresten fremdeles!

Mer om Grimstad kan du lese HER

ARNE FOR ARENDAL

Arne er neste, eller Arendal - vår gamle hjemby (en av dem, vi har flere).  Vi kom dagen etter innkomsten av Tall Ship Race. Dagen etter det som må ha vært en travel helg. Det var i alle fall ekstremt mye trafikk og folk da vi dagen før stoppet på Harebakken (utenfor Arendal oppe på E18) for å kjøpe is og gå på do...  Der var det både do-kø, is-kø og lade-kø.  Vi trengte ikke å lade, så det siste spilte ingen rolle for oss.

Pollen i Arendal

Det var en stille augustmandag i Arendal.  Det hjalp vel ikke akkurat med at det regnet ganske mye innimellom.  Men vi måtte få ruslet litt i Pollen, sett litt på det som var igjen av båter, Statsråd Lemkuhl blant annet.  En fantastisk flott seilskute, Norges største og eldste av sin type. 

Dessverre fikk regnet overtaket etter hvert, så det ble ikke den lange rusleturen i Arendal sentrum. Det ble en liten tur på det som før het (og fremdeles heter i våre hoder) Arena-senteret.  Egentlig er det gørrkjedelig med alle disse kjøpesentrene rundtomkring som heter det samme, er temmelig like i utforming og selger omtrent det samme. Om vi går på en kjøpesenter i Arendal, Trøndelag eller Troms, er det bortimot det samme...  Men Jørgensen's Cafe er nesten den samme!  Og da snakker jeg ikke om den på Arena, men Jørgensens Hjørne ved Torget.  Jeg skulle jo hit for å spise Napoleonskake!  Men så måtte jeg ha noe ikke-søtt først og det rekesmørbrødet var ikke bare godt, men veldig stort.  Så selv med min beste vilje var det ikke sjans til å få nede noe Napoleonskake...  Orket ikke en gang å smake på mannens....  Bedre lykke neste gang!  

TRENGER FOR TVEDESTRAND

Tvedestrand er en av de minste byene langs Sørlandskysten og, en liten avkjørsel fra E18. Her bor det sånn omtrent 2500 mennesker. Den ble ladested i 1837. Byen preges av virkelig smale gater og nedover bakker  -  eller oppover, alt etter om man kommer sjøveien eller bilveien.  Vi kom bilveien og parkerte øverst i byen og ruslet ned til sjøen. Det var søndag tidlig formiddag og fantes omtrent ikke andre folk enn oss her akkurat da.  Etter Trebåtfestivalen i Risør dagen før, var det nesten merkelig å komme hit til stillheten. 

Tvedestrand er en veldig ren og velholdt by med sine hvite hus, gjerne med fargede detaljer, masse blomster og fine gater. 

Skulpturen "Fire årstider" er laget av Nina Sundbye og ble gitt til Tvedestrand av Nils Sederholm og kona Sissel som en hyllest til kvinnene som hadde jobbet på Frøya konfeksjonsfabrikk i Tvedestrand i mange år. En større utgave av denne står på torvet i Haugesund. 

Mer om Tvedestrand kan du lese HER.

RIS FOR RISØR

Risør ja....  Første gang jeg besøkte Risør var en mars-dag for mange år siden.  Det var en grå og trist dag våt snø i gatene og noe som var mer regn enn snø i lufta.  Alt var grått!  Vannet, himmelen, gatene...  Det var noe av det styggeste jeg hadde sett, så ikke tale om at jeg skulle flytte hit....  En skikkelig sen-pubertal 17 åring som ikke hadde det minste lyst til å flytte fra Valdres... Det ble ikke sånn at jeg flyttet heller, i alle fall ikke før noen år senere og da elsket jeg byen fra dag en. Årene i Risør ble fantastiske.  Av alle de plassene jeg har bodd er det Risør som jeg omtaler som "Hjembyen" min.  Selv om det er andre plasser jeg har bodd lenger. 

Mer om Risør kan du lese HER

I Risør var det en travel tid og det vi tenker på som en travel Sørlandssommer.  Nå hjalp det vel ikke at det var Trebåtfestival også...  Skikkelig god stemning, lukten av trebåter, sol og sommer og masse folk! Herlig!  Riktignok lukta det mindre tjære enn jeg husker fra tidligere Trebåtfestivaler.  Men om det er hukommelsen min som svikter eller at det rett og slett har blitt mindre etter hvert, sier historien ingenting om.

Til tross for en travel formiddag fikk vi oss en god lunsj, eller nesten middag, på "Prommen"  eller som det vel heter nå, Promenaden Bar og Grill.  Hamburgeren var kjempegod og servicen helt topp! Og med to som ville sitte ute og en som ville sitte inne, endte vi opp med et kompromiss hvor den ene satt nesten inne og vi to andre på enden av bordet som var lengst ute. 

Det å bare rusle rundt i byen er nok i seg selv, bare ikke glem at du er i en by og at ikke alle gatene er gågater...  Bysentrum er så og si fritt for kjedebutikker og det er deilig! Det er flere gode spisesteder, du kan ta båt ut til Stangholmen og fyret / restauranten der ute, se på eller gå opp til Risørflekken - et gammelt viktig sjømerke, sitte på torvet og nyte stemningen og se på båtene som kommer og går (kanskje ikke like enkelt under Trebåtfestivalen), søke roen i Hollenderhagen i Havnegata eller besøke akvariet ute på Dampskipsbrygga ved hotellet.  For ikke å snakke om å rusler rundt i de trange gatene, gjerne noen bakgater, å se på de fine hagene / blomstene. 

Ved parkeringsplassen på Tjenna ligger Fredsparken,   Dette minne denne parken også om.  "En fredskultur kommer ikke av seg selv, den må skapes" står det i informasjonen om parken. I disse dager kjenner vi vel alle på at Fred og trygghet ikke nødvendigvis er en selvfølge. Noe vi kanskje så for oss bare for et par år siden, den gangen krig og uro var langt unna oss...   

DEN LILLE DYREHAGE, GJERSTAD

Gjerstad høre ikke med i regla om han Lille Grim Arne (som) trenger ris.  Men jeg kan ikke la være å ta med "Den Lille Dyrehage" på Brokelandsheia i Gjerstad, en liten halvtimes kjøring østover fra Risør! Den heter "Den lille" fordi den er mindre enn den store som ligger lenger sør, men den er ikke mindre interessant eller mindre hyggelig.  

Ganske avslappede geiter.

Litt mer oppmerksom kenguru.

Ingen grunn til å stresse for krokodillen heller.

Lettere henslengte Lemurer. 

Veldig lett henslengt giftig slange (bak glass og ramme)

Sørlandet har mye å by på, både øst og vest for Kristiansand, som på en måte er "midten".  Ta gjerne med resten av Agder og Sør-Roglandskysten også.  Det gjorde vi både i 2022 og 2023 og det anbefales!